Arkiv

Poster tagget med ‘vinking’

Politikere vinker på Twitter

7 april 2011 3 kommentarer

Et av begrepene – eller konseptene – jeg utviklet i masteroppgaven min er at politikere vinker på Twitter. Sensorene til oppgaven likte begrepet, og ettersom flere andre også har trukket fram begrepet som interessant tenkte jeg det kunne være på sin plass å beskrive det nærmere.

De vinker om arrangementer

Jeg fant at politikere vinker om to ting på Twitter. For det første vinker de om arrangementer eller opptredener som de deltar på rundt om i landet. Det kan være et valgarrangement eller et kulturarrangement. Hensikten med slike vink analyserer jeg som at politikere sannsynligvis ønsker at lokalt, fysisk geografisk plasserte folk, skal komme til valgarrangementet – og like viktig at tradisjonelle medier skal komme.

Med tanke på områdeteori dreier det seg altså her om fysiske opptredener som skjer på et bestemt sted. De er et backstage for de fleste som leser vinkemeldingen på Twitter, men et front stage for de fysisk plasserte personene, som oppsøker politikeren på stedet.

De vinker om medieopptredener

For det andre vinker politikere om medieopptredener. Dette vinket skiller seg vesentlig fra det første fordi det her ikke dreier seg om at noen fysisk skal komme og «møte» dem. Medievink handler om at politikeren allerede har oppnådd å få omtale (allerede eller i nær fremtid) i tradisjonelle medier. Slike vink er derfor ikke i like stor grad målrettet mot tradisjonelle medier, men i større grad velgere og egne partikolleger.

Når det gjelder områdeteori er slike opptredener mer flytende fordi alle kan bli vitne til opptredenen så lenge de har et radioapparat, en TV, eller gjerne ofte en datamaskin. Derfor er slike vink i større grad et front stage for hele publikummet mer eller mindre samtidig.

Hva er vinking?

Hvorfor er begrepet om vinking god? Jeg mener det er godt fordi vinking kan ha mange betydninger, men at et fellestrekk er at den som vinker i større eller mindre grad søker oppmerksomhet fra noen andre. Fra masteroppgaven min:

Det å vinke innebærer at en person sender et lite signal, noe som er i tråd med kortformen på Twitter. Å se noen vinke er en handling som kan tolkes på flere ulike måter. En betydning kan være at den som vinker signaliserer geografisk plassering. For eksempel kan en person vinke til bekjente personen får øye på i en folkemengde for å fortelle at «her er jeg», og invitere til at de det vinkes til kan fysisk nærme seg vedkommende som vinker. En annen betydning er at vinking fra for eksempel en turistguide kan signalisere en retning personen beveger seg mot, og at de andre skal følge etter. Jeg mener begrepet også er relevant ved at vinking også bare kan signalisere et ønske om «å bli sett». Et eksempel er fra sportsintervjuer på TV der ungdom som står bak sportshelten som intervjues vinker hjem til familie eller venner. Begrepet kan også vise seg robust som konsept for andre Twitter-brukere enn politiske aktører (Johansen, Glenn Slydal 2011:49).

Analytisk generaliseringsverdi

Funnene i min oppgave kan ikke statistisk generaliseres til et stort utvalg. Likevel har oppgaven min generaliseringsverdi i at en del funn muligens kan overføres analytisk til både andre aktører og andre tidsepoker enn høsten 2009.

Her kommer vinking inn som en slik analytisk generalisering. Når jeg nå tenker fritt og uvitenskapelig, kan man for eksempel hevde at mye kommunikasjon på Facebook er vinking. Folk vinker i forskjellige former for å få oppmerksomhet om eller rundt noe. Det samme gjør bedrifter i sosiale medier. Hvorvidt dette er riktig må eventuelt bekreftes av senere studier.

Hvordan kom jeg på begrepet?

Sitter du og jobber med en masteroppgave akkurat nå og kanskje ønsker å gjøre begrepsutvikling selv vil du kanskje vite hvordan jeg kom på begrepet. Jeg kan derfor «avsløre» min metode.

Begrepsutvikling

Et annet eksempel på en tankerekke der jeg følger et spor og forsøker beskrive funn med noe mer universelt enn fagbegreper fra medievitenskap.

Begrepet om vinkingen ble utviklet ganske sent i skriveperioden. Jeg var ferdig med alle analyser, jeg satt og skrev, og lette etter fellesnevnere i materialet mitt. Jeg ønsket at denne fellesnevneren skulle kunne konseptualiseres som noe forståelig utenfor det materialet og fagfeltet jeg jobbet innen. Jeg ønsket rett og slett å «løfte det» et nivå, på en måte til noe mer universelt for å gi oppgaven verdi.

Begrepet mitt om vinking ble utviklet en av de dagene jeg satt med beina på bordet på lesesalen på IMK og så ut i lufta (da vet dere det, lesesalkolleger). Jeg lot tankene flyte kreativt rundt på alle ideer jeg kom på. Jeg noterte ned stikkord på et ark når jeg kom på konsepter jeg tenkte var relevante. Eller jeg kunne følge en rekke, som i eksempelet til høyre (jeg skjønner heller ikke så veldig mye av arket nå).

Da jeg trodde jeg hadde nok fra tankerekken satt jeg med masse notater på et A4-ark. Da begynte jeg å teste konseptene mot datamaterialet mitt. Dette var ikke noe omfattende testing med tabeller og lignende – jeg prøvde bare å stille meg selv kritiske spørsmål om konseptene på arket passet med mine analytiske funn. Var jeg ikke fornøyd fortsatte jeg tankerekken igjen til jeg hadde nye stikkord å teste.

Jeg husker ikke alle ideene nå, men til slutt tror jeg valget stod mellom vinking og signalflagg. Her tenkte jeg altså signalflagg på sjøen, disse rare oransje trekantene, blant annet. Da ble valget relativt lett. Signalflagg er viktige å få med seg, men har noen andre betydninger og en annen viktighet enn vinking.

Og dermed ble det vinking.

Tag cloud widget powered by nktagcloud