Arkiv

Poster tagget med ‘valgkamp’

Misforstått om sirkus

14 september 2009 Ingen kommentarer

I en kommentar på e24.no i dag skriver Hallstein Bjercke, som er nestleder i tankesmia Civita, at NRK har gjort magaplask med årets valgsendinger sammenlignet med TV 2. Ifølge Bjercke har NRK «gått fra brød og sirkus til bare sirkus».

Med en sånn utblåsing må jeg spørre hvor Bjercke har vært i de øvrige valgkampene i dette årtusenet. Både TV 2 og NRK har etter min mening nettopp gjennomført årtusenets hittil beste valgkampdekning, og tatt et skritt tilbake fra det som nettopp tidligere var mer sirkus enn brød.

Ved tidligere valgkampers folkemøter har den politiske debatten blitt «pakket inn» i mye utenompolitisk pjatt. Det har vært musikkinnslag og det har vært karrikaturtegninger. I 2001 kom daværende TV 2-sjef Kåre Valebrokk inn for å kommentere en debatt like etter at den var avsluttet. Ei av de kvinnelige debattantene den gangen fikk regelrett beskjed om å «skjerpe seg».

Joda, det har vært underholdende innslag i NRKs valgsendinger i år også. Petter Schjerven er nevnt, og det er delte syn på de innslagene, som ikke har vært mine favoritter. Heldigvis har NRK vært konsekvente på å understreke at dette er slik «Petter Schjerven ser på partiet». Før og etter fredagens partilederdebatt var det igjen musikkinnslag, men jeg syns ikke det tok fokuset bort fra politikken i de 85 minuttene mellom trekkspillet til Guro von Germeten.

Når det gjelder velgerpanelet er det blant mange delte meninger om det også. Personlig er jeg blant dem som syns dette var et bra kompromiss mellom det å trekke inn vanlige velgeres synspunkter (enquete) og det å gi det et visst alibi for at det har sin plass på skjermen.

Debatt om kriminalpolitikk på NRK

Både NRK og TV 2 har hatt svært gode valgsendinger i år. NRK har gitt valget bred dekning, blant annet med debatter av diverse politiske saker i forkant av partilederutspørringene. Det har vært spennende å trekke temadebattene ut av Marienlyst, og også gi dem debattene gjelder et ansikt og en rolle i debatten – ikke minst slik vi så det under debatten fra et fengsel i Oslo.

TV 2 har hatt en fenomenal utspørrer i Pål T. Jørgensen. Utspørringen av FrPs Siv Jensen vil stå igjen som det mest severdige. Nykomlingen «Din neste statsminister» var også interessant, og ga bred plass for mye politikk. Men at Oddvar Stenstrøm i år har vært en «kanon» av en debattleder er jeg uenig i. Der i gården har debattene til tider vært unyanserte, og populære spørsmål har fått dominere etter min mening.

Det blir utrolig urettferdig å bruke ord som «mageplask», og å si at det er mer sirkus enn brød, om NRKs valgsendinger i år. Jeg har sett det tidligere, og tror ordbruken er symptomatisk for kommentaren på nett. Forfatterne må skrike mest mulig og vise avvikende meninger for å stikke seg ut blant alle stemmene som mener noe på nettet. Jeg mener at de store ordene blir overskyggende for et mer nyansert budskap som gir et riktigere bilde.

Men skal vi likevel ta Bjercke på ordet har jeg en utfordring: Gå tilbake og se på valgsendinger fra de tidligere valgkampene, Bjercke, og fortell oss hva du ønsker tilbake!

Med på veien skal du få to forslag til bøker som du kan kikke i, og deretter se opp mot årets valgkamp. Den medialiserte politikken av Toril Aalberg og Anders Todal Jenssen, og I valgkampens hete av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud.

Categories: Blogg Tags: , ,

På innsiden av Obama-kampanjen

13 september 2009 Ingen kommentarer

I helga har jeg lest boka Yes We Did – An Inside Look At How Social Media Built the Obama Brand av Rahaf Harfoush. Forfatteren meldte seg som frivillig da det gjenstod tre måneder av presidentvalgkampen i fjor. Boka tar leseren med på en reise fra hvordan Obama-leiren bygde opp presidentkandidatens identitet på nettet i 2007, og fram til overgangsperioden etter at Barack Obama var valgt til president.

Jeg leste boka med øyne gjennom den norske valgkampen. Uten å ha detaljkunnskap om hvilke nettstrategier de norske politiske partiene har, tør jeg likevel påstå at de har en lang vei å gå når det gjelder valgkamp på nett. I Norge virker det for eksempel som politikerne føler et press om at de må være tilstede på ulike sosiale medier, men uten at de egentlig har noen gjennomtenkt strategi bak det.

Yes We Did av Rahaf Harfoush

For Obama var alt gjennomtenkt til det minste. Hovedstrategien bak nettkampanjen var å omforme online engasjement til offline engasjement. Nettet, og de sosiale mediene, var på flere plan verktøy for å oppnå dette. Keep it local, keep it real var et mantra. Og til slutt stod innsamling av penger svært sentralt. Ofte ble for eksempel e-post-utsendelser avsluttet med en oppfordring om å gi et pengebidrag til Obama.

Obamas nettkampanje var organisert i flere avdelinger. Innenfor Online Organizing hadde de avdelinger som New Media Design Team, Email Team, External Online Organizing and Mobile, og et bloggeteam.

Hovedaktiviteten var organisert gjennom den viktige bloggen på barackobama.com. Den skapte en hyppig oppdatert nyhetsstrøm, og publiserte blant annet også e-postene som ble sendt ut. På bloggen ble også frivillige og bidragsytere portrettert om hvorfor de støttet Obama.

De sosiale mediene ble brukt slik at aktivister kunne nå ut til sitt eget private nettverk. En Iphone-applikasjon holdt oversikten over hvilke venner i kontaktlista som ikke hadde blitt ringt for å spre Obamas budskap. På nettsiden var det også et verktøy der frivillige kunne hente ned ringelister og ringe hjemmenfra.

Sentralt i Obama-kampanjen var å ha en lav list for å la folk engasjere seg. I første rekke ble frivillige utfordret på å ringe fem venner eller samle inn 100 dollar. Da de frivillige klarte målet, ble det hevet.

Her i landet har de politiske partiene gjerne «aktiver deg»-knapper på hjemmesidene. Men barrieren blir kanskje litt høy da innmelding omtrent alltid er det første skrittet du må gjøre.

Spesielt i Obama-kampanjen var også at de bygde sitt eget sosiale nettsted på my.barackobama.com. Her kunne medlemmene registrere aktiviteter, holder oversikt over hvor mye penger de hadde samlet inn eller skrive blogger. Matoppskrifter ble delt, studentforeninger opprettet, og lokale dugnader og valgmøter var blant tingene som ble arrangert.

Jeg tror de norske partiene har en lang vei å gå for å profesjonalisere nettkampanjene sine, og også ha mer gjennomtenkte strategier i forhold til aktivitet på steder som Facebook og Twitter. Kanskje er det ikke så viktig at det er Kristin Halvorsen selv som må oppdatere statusmeldingene på Twitter heller…

Så er det klart at det er forskjeller på USA og Norge. I USA står pengeinnsamling mer sentralt, ressursene er flere og forholdene er større.

Likevel tror jeg kanskje nettopp at kommunevalgkampen om to år kan være rett valg å utnytte nettet og de sosiale mediene. Men partiene må nok starte valgkampen på nett tidligere enn en måned før valget.

Keep it real, keep it local kan kanskje være noe å strekke seg etter?

Boka gir for øvrig også mange tips som ulike organisasjoner kan dra nytte av i sin strategi overfor sosiale medier.

Categories: Blogg Tags: , , ,

Nå skjer det Twitter-ting!

10 september 2009 Ingen kommentarer

Jeg har hatt lyst på noen tall om hva sosiale medier betyr i den norske valgkampen, og nå skjer det ting. VG har gjennomført flere undersøkelser som presenteres på nett i dag og i papiravisen i morgen. Ifølge Ove Dalen, som VG har brukt som ekspert på sosiale medier, er «Jens og Siv kjedelige på Twitter».

En undersøkelse viser at «velgerne blåser i sosiale medier». 83 prosent av befolkningen følger ikke valgkampen på Facebook eller Twitter ifølge undersøkelsen. Daglig leder Elizabeth Hartmann i Skrik kommunikasjon sier til avisen at hun ikke tror politikerne «vinner så mange velgere på» kvittringa si.

Det har hun nok rett i. Men det er flere interessante sider som ikke berøres i like stor detalj i artikkelen. For eksempel kan sosiale medier vise seg å være en kanal for å nå yngre velgere. Et knapt flertall på 51 prosent av de unge mellom 18 og 24 sier at de bruker sosiale medier for å følge valgkampen i «stor» eller «noen» grad, men artikkel går ikke nærmere inn på dette. Undersøkelser fra USA (har dessverre ikke kilden her på jobb) har vist at en stadig større del av velgerne bruker internett generelt som kilde til valgnyheter i løpet av valgkampanjer.

En annen side som ikke kommer fram i artikkelen er at politikerne ikke tør la være å være på Twitter og Facebook fordi mediefolk er så opptatt av det. Politikerne føler seg kanskje presset til å være på Twitter av mediene, og ikke av velgerne. Et interessant aspekt ved Twitter er elitepreget der mediefolk og politikerne møtes. Det betyr at Twitter for politikerne derfor kanskje like godt fungerer som en kanal inn til mediene, som direkte kommunikasjon med velgerne.

Vel. Time will shøw. Mer om dette senere 😉

FrP tar i bruk amerikanske virkemidler

9 september 2009 Ingen kommentarer

I NRK Radios nyhetssendinger i morges hørte vi at Arbeiderparties Truls Wickholm, som er vara for Jens Stoltenberg på Stortinget, har omtalt Fremskrittspartiet som «rasistpartiet» under årets skoledebatter.

I radioinnslaget hører vi generalsekretær Geir A. Mo i Frp si at han er opprørt over påstandene fra Wickholm.

Under Politisk kvarter ble mistanken min bekreftet. Fremskrittspartiet har reist rundt på skoledebattene med videokamera eller lydbåndopptager for nettopp å jakte på noe som kan skade et av de andre partiene i innspurten av valgkampen.

Metoden er godt kjent, og har vært brukt under valgkamper i USA i en årrekke. Partiene bruker frivillige, eller leier inn eksterne folk, som fotfølger motkandidatene for å filme alt de gjør. Når det kommer fram noe negativt, eller annet som kan brukes til egen fordel, lekkes båndet til pressen – akkurat slik FrP nå har gjort.

Det mest kjente eksempelet fra USA er fra valgkampen til Senatet i 2006 da den tidligere republikanske senatoren George Allen kjempet for å bli gjenvalgt for Virginia. Under et møte 11. august 2006 kalte han en slik «campaign tracker» for «macaca«, som betyr ape, men som i USA er en nedsettende rasistisk bemerkning. Videoen ble lagt ut på YouTube, og steg raskt i antall visninger.

Dagens internettverden gjør det lett og billig å spre slike videoer. Sosiale medier, som YouTube, gjør det enkelt å ramme et motparti ved å legge ut skadelige videoer. I nettverdenen er det brukervennlig å legge ut videoer (altså enkelt), det er gratis – ikke minst ettersom videoen allerede er produsert, og man kan nå et potensielt stort publikum.

Dette landskapet gjør at politikerne får mindre kontroll over egen valgkampanje. Partiene bør tenke gjennom strategier på forhånd for hvordan man skal møte eventuelle negative videoer. I Norge er ikke dette så utbredt foreløpig, men det kan jo tenkes at fenomenet vil vokse også her i landet.

I denne omgang virker det som at Truls Wickholm fikk lagt ballen død allerede i Politisk kvarter. Men skulle fenomenet bre seg i Norge får vi helt sikkert se flere «Wickholms» i framtiden.

Tag cloud widget powered by nktagcloud