Arkiv

Poster tagget med ‘twitter’

Politikere vinker på Twitter

7 april 2011 3 kommentarer

Et av begrepene – eller konseptene – jeg utviklet i masteroppgaven min er at politikere vinker på Twitter. Sensorene til oppgaven likte begrepet, og ettersom flere andre også har trukket fram begrepet som interessant tenkte jeg det kunne være på sin plass å beskrive det nærmere.

De vinker om arrangementer

Jeg fant at politikere vinker om to ting på Twitter. For det første vinker de om arrangementer eller opptredener som de deltar på rundt om i landet. Det kan være et valgarrangement eller et kulturarrangement. Hensikten med slike vink analyserer jeg som at politikere sannsynligvis ønsker at lokalt, fysisk geografisk plasserte folk, skal komme til valgarrangementet – og like viktig at tradisjonelle medier skal komme.

Med tanke på områdeteori dreier det seg altså her om fysiske opptredener som skjer på et bestemt sted. De er et backstage for de fleste som leser vinkemeldingen på Twitter, men et front stage for de fysisk plasserte personene, som oppsøker politikeren på stedet.

De vinker om medieopptredener

For det andre vinker politikere om medieopptredener. Dette vinket skiller seg vesentlig fra det første fordi det her ikke dreier seg om at noen fysisk skal komme og «møte» dem. Medievink handler om at politikeren allerede har oppnådd å få omtale (allerede eller i nær fremtid) i tradisjonelle medier. Slike vink er derfor ikke i like stor grad målrettet mot tradisjonelle medier, men i større grad velgere og egne partikolleger.

Når det gjelder områdeteori er slike opptredener mer flytende fordi alle kan bli vitne til opptredenen så lenge de har et radioapparat, en TV, eller gjerne ofte en datamaskin. Derfor er slike vink i større grad et front stage for hele publikummet mer eller mindre samtidig.

Hva er vinking?

Hvorfor er begrepet om vinking god? Jeg mener det er godt fordi vinking kan ha mange betydninger, men at et fellestrekk er at den som vinker i større eller mindre grad søker oppmerksomhet fra noen andre. Fra masteroppgaven min:

Det å vinke innebærer at en person sender et lite signal, noe som er i tråd med kortformen på Twitter. Å se noen vinke er en handling som kan tolkes på flere ulike måter. En betydning kan være at den som vinker signaliserer geografisk plassering. For eksempel kan en person vinke til bekjente personen får øye på i en folkemengde for å fortelle at «her er jeg», og invitere til at de det vinkes til kan fysisk nærme seg vedkommende som vinker. En annen betydning er at vinking fra for eksempel en turistguide kan signalisere en retning personen beveger seg mot, og at de andre skal følge etter. Jeg mener begrepet også er relevant ved at vinking også bare kan signalisere et ønske om «å bli sett». Et eksempel er fra sportsintervjuer på TV der ungdom som står bak sportshelten som intervjues vinker hjem til familie eller venner. Begrepet kan også vise seg robust som konsept for andre Twitter-brukere enn politiske aktører (Johansen, Glenn Slydal 2011:49).

Analytisk generaliseringsverdi

Funnene i min oppgave kan ikke statistisk generaliseres til et stort utvalg. Likevel har oppgaven min generaliseringsverdi i at en del funn muligens kan overføres analytisk til både andre aktører og andre tidsepoker enn høsten 2009.

Her kommer vinking inn som en slik analytisk generalisering. Når jeg nå tenker fritt og uvitenskapelig, kan man for eksempel hevde at mye kommunikasjon på Facebook er vinking. Folk vinker i forskjellige former for å få oppmerksomhet om eller rundt noe. Det samme gjør bedrifter i sosiale medier. Hvorvidt dette er riktig må eventuelt bekreftes av senere studier.

Hvordan kom jeg på begrepet?

Sitter du og jobber med en masteroppgave akkurat nå og kanskje ønsker å gjøre begrepsutvikling selv vil du kanskje vite hvordan jeg kom på begrepet. Jeg kan derfor «avsløre» min metode.

Begrepsutvikling

Et annet eksempel på en tankerekke der jeg følger et spor og forsøker beskrive funn med noe mer universelt enn fagbegreper fra medievitenskap.

Begrepet om vinkingen ble utviklet ganske sent i skriveperioden. Jeg var ferdig med alle analyser, jeg satt og skrev, og lette etter fellesnevnere i materialet mitt. Jeg ønsket at denne fellesnevneren skulle kunne konseptualiseres som noe forståelig utenfor det materialet og fagfeltet jeg jobbet innen. Jeg ønsket rett og slett å «løfte det» et nivå, på en måte til noe mer universelt for å gi oppgaven verdi.

Begrepet mitt om vinking ble utviklet en av de dagene jeg satt med beina på bordet på lesesalen på IMK og så ut i lufta (da vet dere det, lesesalkolleger). Jeg lot tankene flyte kreativt rundt på alle ideer jeg kom på. Jeg noterte ned stikkord på et ark når jeg kom på konsepter jeg tenkte var relevante. Eller jeg kunne følge en rekke, som i eksempelet til høyre (jeg skjønner heller ikke så veldig mye av arket nå).

Da jeg trodde jeg hadde nok fra tankerekken satt jeg med masse notater på et A4-ark. Da begynte jeg å teste konseptene mot datamaterialet mitt. Dette var ikke noe omfattende testing med tabeller og lignende – jeg prøvde bare å stille meg selv kritiske spørsmål om konseptene på arket passet med mine analytiske funn. Var jeg ikke fornøyd fortsatte jeg tankerekken igjen til jeg hadde nye stikkord å teste.

Jeg husker ikke alle ideene nå, men til slutt tror jeg valget stod mellom vinking og signalflagg. Her tenkte jeg altså signalflagg på sjøen, disse rare oransje trekantene, blant annet. Da ble valget relativt lett. Signalflagg er viktige å få med seg, men har noen andre betydninger og en annen viktighet enn vinking.

Og dermed ble det vinking.

Mikrokjendis-strategier på Twitter

22 februar 2011 Ingen kommentarer

Jeg publiserte i går en kommentar på en sak på NRKbeta om at Lady Gaga kvitret at hun likte en tiårings coververlåt på Youtube. Ettersom min kommentar var mer enn bare kort tekst gjenpubliserer jeg den her som «logg»:

1. Det er mye som tyder på at artister handler slik i sosiale medier nettopp for å øke markedsverdien sin. Såkalt dialog mellom artister/kjendiser og publikummet i sosiale medier er en teknikk som er kjent blant mikrokjendiser, som Youtube-baben iJustine.

En amerikansk undersøkelse av kjendisers bruk av Twitter identifiserer flere ulike strategier (Marwick & Boyd 2010). Det Lady Gaga gjør her er på mange måter en publikumsanerkjennelse og vedlikeholdelse av fanmassen. Ved å anerkjenne en coverlåt på Youtube forteller “Lady Gaga” at hun setter pris på fansen og at hun følger med på det fansen foretar seg. Samtidig gir hun et håp om at andre talentfulle, men “vanlige” mennesker kan oppdages av henne. Twitter-kontoen hennes blir også mer interessant å følge. Det er vel liten tvil om at alt dette styrker båndene til fansen. Saken med Maria skaper dessuten publisitet i mer etablerte medier. I sum har nok de 77 tegnene vært effektive for å tjene noen ekstra dollar og nå ut til flere mennesker.

Jeg skriver “Lady Gaga” fordi man aldri helt kan vite om det er artisten selv eller noen i hennes management-apparat som publiserer meldingene. Journalisten Cohen (2009) har kalt slik kvitring av “nærstående” for spøkelseskvitring.

2. Jeg vil samtidig svare Hofseth om publisering av cover-låter. Jeg er ingen jurist, men har også gjort litt research. Youtube er et gråsoneområde fordi coverlåter på Youtube ikke passer tydelig verken i kategorien for såkalte mekaniske eller synkroniserte lisenser for videreformidling av åndsverk.

Youtube har helt klart en interesse av å skyve ansvaret over på de som laster opp videoene (gjennom Youtubes retningslinjer). Rettighetshaverne har derimot en klar interesse av å holde Youtube ansvarlig for å få utbetalt en stor sum penger i stedet for tusenvis av småsummer. Så langt jeg har bragt på det rene har rettighetsorganisasjonen BMI frontet den sistnevnte linjen. Inntil ansvaret på området avklares virker det som at praksisen er at videoer stilltiende aksepteres, men at Youtube fjerner videoer dersom de får klage fra rettighetshaver(e). Men husk at plateindustrien ikke nødvendigvis er en part i dette – det er låtskriver(e) som er rettighetshaver(e).

Sosiale medier som katastrofemedier

12 januar 2011 3 kommentarer

Offentlige myndigheter i den australske byen Brisbane, og i delstaten Queensland, har tatt i bruk de sosiale mediene Facebook og Twitter i den aktive kommunikasjonen om den pågående flomkatastrofen i området.

Hyppige oppdateringer

Avliver myter

Avliver myter: Suncorp er en sportsarena som mange innbyggere er opptatt av.

Myndighetene bruker Facebook- og Twitter-kontoer for blant annet å spre informasjon om savnede, flomadvarsler, evakueringsruter, gi helseadvarsler og mye mer.

Twitter-kontoen @QPSMedia, som tilhører delstatens politidistrikt, gir blant annet offisielle politi-rapporter om antall døde og savnede. Kontoen henter blant annet oppdateringer fra politiets Facebook-side.

Avliver myter

Politiet bruker også de sosiale mediene for å avlive myter som raskt får spre seg blant befolkningen i det berørte området. Gjennom Twitter-emneordet #mythbuster kan brukere med internett-tilgang (og strøm!) sjekke om det er hold i ryktene som løper i byen.

Også Brisbane kommune bruker Twitter (@brisbanecityqld). Denne kontoen fører i større grad enn @QPSMedia dialog med andre Twitter-brukere. Kontoen gir for eksempel oppdateringer på endringer i byens tjenestetilbud, og søker frivillige til å stable sandsekker.

Opptil 150.000 følgere

I skrivende stund har de to Twitter-kontoene hver for seg mellom 6.000 og 10.000 følgere. På Facebook følger enda flere. Over 150.000 liker Facebook-kontoen til politiet, mens knappe 7.000 liker Facebook-kontoen til kommunen.

Politiet og kommunen bruker altså to sosiale medier sammen. Korte meldinger postes gjerne begge steder, men Twitter-brukere kan følge linker til utfyllende informasjon på nettsamfunnet Facebook.

Evakuering

"Har internett, ikke telefon". Men det tok tre timer før politiet svarte...

Katastrofemedium

Myndighetenes bruk av sosiale medier under flommen er glitrende eksempler på bruk av sosiale medier under spesielle hendelser, som en katastrofe.

Det kom ikke minst til syne da de to Twitter-kontoene kommuniserte åpent seg imellom for å evakuere en person som hadde internett-tilgang, men ingen telefonforbindelse.

Deling like viktig som samtale

Jeg vil likevel hevde at katastrofekommunikasjonen på Facebook og Twitter viser at delefunksjonen er vel så viktig som samtalefunksjonen på sosiale medier (det tok f.eks. tre timer før politiet svarte kommunen i bildet til høyre). Årsaken er todelt.

Informasjonsspredning

For det første er det åpenbart at det har stor verdi at Facebook- og Twitter-brukere i Brisbane har stor nytte av oppdateringene. Informasjon spres effektivt, og kan potensielt nå mange mennesker og flere målgrupper.

Myndighetene bruker de sosiale mediene nemlig også som pressekanaler til tradisjonelle medier. Der kan aviser og andre etablerte medier lese statistikk og se når det arrangeres pressekonferanser der de opplyser om antall døde og savnede.

Begge de to målgruppene (befolkning og tradisjonelle medier) får løpende og umiddelbare oppdateringer om flomkatastrofen.

Stemmekakofoni

Den andre årsaken til at deling er viktig er at svært mange brukere på Twitter og Facebook reposter, spør og svarer direkte til Twitter-kontoene – særlig til politiet. Det fører til en overkommunikasjon og en kakofoni av stemmer. Politiet har neppe kapasitet til å overvåke denne strømmen.

Samtale ikke alltid idealet

Jeg mener katastrofekommunikasjonen i Brisbane derfor er et eksempel på at samtale og dialog ikke nødvendigvis alltid er idealet i sosiale medier.

Søker du løpende informasjon om evakueringsmuligheter bør du følge kontoene på Twitter.

Savner du noen bør du kontakte Røde Kors.

Følg meg på Twitter på @glennsjo.

Twitter-revolusjonen som uteble

10 juni 2010 Ingen kommentarer

Nettutgaven til avisa Guardian har en interessant artikkel i dag om at betydningen av Twitter ble betydelig overdrevet i forbindelse med opptøyene i Irans hovedstad Teheran i fjor.

Tusenvis av brukere over hele verden forandret i fjor det oppgitte bostedet på Twitter til Teheran og la grønn farge på profilbildet sitt for å vise sympati med det iranske opprøret.

En kvinne sier i artikkelen at andre sosiale medier, som YouTube og Facebook, sannsynligvis spilte større betydning enn Twitter i det å vise og dele hva som faktisk skjedde i Iran.

Det mest interessante i artikkelen syns jeg den persiske redaktøren for et bloggenettverk, Hamid Tehrani, sier:

– Vesten hadde ikke fokus på det iranske folk, men vestlig teknologis rolle, sier han.

Jeg har ikke noe grunnlag for å si i hvilken grad Twitter spilte en stor eller liten rolle under det iranske opprøret. Men det jeg vet er at den iranske stormen for lengst har gitt seg, etter hva jeg kan dømme via norske medier.

Jeg støtter perspektiver som også utfordrer de sosiale medienes faktiske politiske betydning. Det er stor forskjell på hva man kan få inntrykk av online gjennom mengden av omtale, og hva mediene har å si når folk går bort fra datamaskinen eller putter mobiltelefonen i lomma.

Jeg har inntrykk av at ideer om hvordan man kan bruke sosiale medier ofte er låst innenfor de rammene som de sosiale mediene setter. Vi bør kanskje begynne i andre enden, glemme de sosiale mediene et øyeblikk, og spørre hva vi ønsker å gjøre, hvordan vi ønsker å gjøre det og se hvordan sosiale medier kan hjelpe oss å nå målet?

Stoltenbergs Twitter-ordskyer

19 april 2010 6 kommentarer

Før helga, og fram til lørdag kveld, skjedde det. Som følge av vulkanutbruddet under isen på Island ble statsminister Jens Stoltenberg forsinket på sin reise hjem fra USA. Da bilturen hjem til Norge startet fra Basel fant han også tid nok til å utforske sosiale medier mer. Plutselig eksploderte aktiviteten til Stoltenberg på Twitter og Facebook. Fra Stoltenberg landet i Madrid fredag morgen, og fram til han sa god natt vel hjemme i Norge lørdag kveld, postet han totalt 84 statusoppdateringer på Twitter.

Se ordskyene lenger ned på siden.

Ettersom jeg sysler litt med politikeres bruk av sosiale medier til masteroppgaven min, ble jeg litt nysgjerrig på denne bruken, som har fått mye oppmerksomhet i mediene de siste dagene. Jeg ble nysgjerrig på hvilke temaer Stoltenberg twittret om, hvem som fikk svar og hvor av det som var politikk. Jeg har ikke fått sett så nøye på disse spørsmålene ennå, men jeg har klart å få fram noen illustrasjoner på bruken.

Fra Stoltenberg postet «Vi har nå kommet til Madrid», og fram til han skrev «En lang dag er snart slutt. Satser på en liten skitur i Nordmarka i morgen. Ekspertene sier det er nok snø. Holder dere oppdatert» lørdag kveld, ble det postet 953 meldinger på Twitter som enten inneholdt @jensstoltenberg, eller som ble postet av Stoltenberg selv.

Mange av meldingene er naturligvis retweets, lenker eller løse meldinger. Men Stoltenberg fikk også mange direkte spørsmål. Hele 359 av meldingene var rettet direkte til Stoltenberg (kodet som at meldingen startet med @jensstoltenberg). Stoltenberg svarte på 15 prosent av dem, 55 i tallet. 12 av de 55 meldingene fra Stoltenberg gikk for øvrig til journalister eller andre mediefolk, som redaktører eller PFU-medlemmer.

Ordskyen under viser hvilke ord som ble mest brukt i samtalen som gikk mellom alle som brukte uttrykket @jensstoltenberg, samt fra Jens Stoltenberg selv.

Ordsky for alle meldingene

Som vi ser er det mye iPad (71 ganger), Norge (78) og omtale av bilturen gjennom Europa. Mange ønsket også god tur på reisen. De mindre ordene i skyen, som asken ble nevnt 19 ganger. For de som lurer gjelder Maddow omtale av Stoltenbergs tweets i det amerikanske tv-showet til Rachel Maddow. Alle linker, @brukernavn og vanlige norske ord er for øvrig fjernet fra ordskyen.

Under kan du se en ordsky med kun Stoltenbergs tweets.

Ordsky for @jensstoltenbergs tweets. Se flere størrelser på Flickr.

Som vi ser var det mange hyggelige takk som ble sendt. Mye omtale av Norge, og ikke like stor fokus på Ipad. Årsaken til at @jensstoltenberg ble «mye» brukt (fire ganger) er at statsministeren også retweetet meldinger, samt at han korrigerte sin egen rådgiver, @tgeriksen, sin tweet om hvor de var på et tidspunkt.

Som vi ser er det også ganske mye politikk. Jernbane, Island og bevilgningene er mye nevnt. Sistnevnte ofte i sammenhenger med hva regjeringen har gjort.

Twitter får mye oppmerksomhet i mediene, men det er viktig å ikke glemme Facebook heller – selv om det er vanskeligere å se nærmere på dataene der på grunn av mengden. Facebook-meldingen «Hjemme om 5 minutter. Takker alle som har holdt meg med selskap på den lange reisen. Tenker på alle som fortsatt sliter med å komme hjem» fra Stoltenberg hadde søndag kveld over 100 kommentarer og over 500 «tomler opp».

Såvidt jeg kunne se er det imidlertid større sjanse til å få direkte svar fra Stoltenberg på Twitter enn på Facebook. Jeg kunne ikke se at Soltenberg svarer i kommentarer-feltet på Facebook.

Dataene ble samlet inn søndag 18. april 2010 gjennom søkestrengen «jensstoltenberg» i verktøyet The Archivist. Totalt 953 statusoppdateringer utgjør utvalget av Twitter-poster i tidsrommet 16.04.2010 kl. 08:46 til 17.04.2010 kl. 23:58.

Tag cloud widget powered by nktagcloud