Arkiv

Poster tagget med ‘2010’

Bok: «Ulovlig norsk» (2010)

12 september 2010 Ingen kommentarer

Ulovlig norsk av Maria Amelie

Maria Amelie har skrevet boka «Ulovlig norsk», som er utgitt på Pax forlag.

Maria Amelie har skrevet boka «Ulovlig norsk» (2010), som kom ut på fredag. Boka handler om møtet med et fremmed land som flyktning, om å leve i skjul som papirløs flyktning og samtidig leve som om en var norsk.

På torsdag ramlet det inn en melding til meg fra Maria, som jeg ble kjent med i forbindelse med et par festivaler tidligere i år. Meldingen handlet om boklanseringen hennes og bakgrunnen for boka. Jeg visste at hun jobbet med en bok, men ventet egentlig en lyrikksamling eller kanskje en roman. Men Maria bar på en hemmelighet. Budskapet i meldingen var mildt sagt overraskende. Hun er statsløs og lever under trusselen om å bli kastet ut av Norge. En tilværelse som er fjern for meg å forstå. Dette gjorde såpass inntrykk at jeg ble ivrig på å lese den personlige historien.

Om boka

Ulovlig norsk er delt i tre deler, i tillegg til forord og epilog. Del 1 har form av kronologiske dagboknotater som skildrer møtet med Norge, asylmottak og etterhvert det å etablere seg, blant annet gjennom etablering av vennskap på skolen. Del 2 av boka handler om studietiden i Trondheim, og dermed friheten til å kunne løfte blikket litt lenger enn et år av gangen. Samtidig ligger frykten for ulike situasjoner som kan oppstå i bevisstheten hennes. Del 3 av boka handler om ærlighet, refleksjon og erkjennelsen av at man må ta valg og slå seg til ro med disse valgene.

Et nytt perspektiv

Ifølge mediene er det første gang en som oppholder seg ulovlig i landet står fram med sin historie i den norske offentligheten. Historien er et sterkt møte med en side vi sjelden hører fra, og gir derfor nye perspektiver, blant annet på bildet av «de på asylmottaket». Historien utfordrer også leseren til å ta stilling i forhold til innvandrings- og integreringsdebatten hvor det ofte er politikk, juss, politi og prinsipper, og ikke mennesket i situasjonen, som får sette premissene. I denne boka blir vi nettopp kjent med den menneskelige siden.

Flere nivåer

Boka rommer mange temaer og følelser som oppstår i den situasjonen Maria har vært, og er, i. Den handler blant annet om håpløsheten i situasjonen, skjørhet i møte med et ukjent samfunn, om å bli bedre kjent med seg selv og om at man må leve livet i nået hver dag: Du vet ikke hva morgendagen bringer. Sånn sett kan boka leses på flere nivåer og ha appell også på et mer generelt grunnlag. Boka er til tider også en kritikk av norske myndigheters behandling av asylsøkere, og av (noen) advokater og tolker som ikke er opptatt av annet enn å fakturere timer.

Indre drivkraft

Etter syv år i Norge reflekterer Maria i bokas to siste deler over eget liv og over dagboknotatene som hun skrev som yngre. Marias motivasjon for å fortelle historien sin kommer etter hvert fram. Mange tanker ligger bak det å komme fram til å fortelle sin historie.

Jeg som leser spør meg hvordan det er mulig å gi ut bok når det setter en i fare for å bli kastet ut av landet. Maria gir altså sine svar. Jeg leser også om et menneske med en sterk indre drivkraft til å fortelle sin historie. Hun kaller det «å gjøre det riktige».

Ny sak

Det blir spennende å følge Maria og mottagelsen av boka i tiden framover. Maria, som kom til Norge som mindreårig, har nå sendt ny søknad om å få bli i Norge fordi hun, ifølge advokaten, aldri tidligere har fått en selvstendig vurdering av saken sin.

Takk!

Til Maria vil jeg si takk for at du valgte å dele historien din, og for motet til å fortelle den i offentligheten.

Kommentarer? Du kan kontakte meg på Twitter: @glennsjo eller e-post.

Les også om boka i mediene:
En suksesshistorie?
(aftenposten.no, 10.09.2010)
Åpner seg i bok – kan miste alt (adressa.no, 11.09.2010)
Ulovlig i Norge (NRK Dagsrevyen, 10.09.2010)
Følg dekningen av Maria Amelie i dette nyhetssøket (Kvasirs nyhetssøk)
Facebook-gruppa for boka (facebook.com)

Bokanmeldelser:
Bokmerker.org

Categories: Blogg Tags: , , ,

Film: Ils (2006)

11 september 2010 Ingen kommentarer
Ils (2006)

"Du vil aldri mer føle deg trygg i ditt eget hjem" er taglinen til den franske filmen Ils, som betyr de.

Den franske filmen Ils (2006), på norsk De, tilhører den såkalte nye bølgen med franske skrekkfilmer som varte omtrent fra 2004 til 2007. Personlig vil jeg kalle filmen, som absolutt er å anbefale, like mye en thriller som en skrekkfilm. Filmen er regisert av David Moreau og Xavier Palud.

Handlingen er lagt rundt et ungt fransk par som bor i Romania. Hun er lærer på den franske skolen i Bucuresti og han skriver bok hjemme i parets litt slitne hus på en stor eiendom utenfor hovedstaden. Om natten våkner hun i sengen av underlige lyder, og ganske raskt viser det seg at paret ikke er alene på eiendommen deres. En katt-og-mus-lek tar til gjennom natten med uhyggelig nærkontakt med de uvelkomne gjestene i deres eget hjem. Paret unnslipper de uinviterte husinntrederne bare for å bli viklet inn i et nytt «nett» ute i skogen. Etterhvert blir også filmens publikum introdusert for hvem de ukjente inntrederne kledd i hettegensere virkelig er.

Filmen er relativt kort, 1 time og 14 minutter, men det føles som en evighet – i positiv forstand – å se den.

Filmen skaper virkelig uhyggelige følelser, ikke minst ved hjelp av et flott lydarbeid. Lyden er ganske bærende og tas aktivt i bruk som et virkemiddel. Selv små lyder gir hint til handlingen og bidrar til å få nakkehårene til å reise seg. Med ett unntak, etter hva jeg kan telle, er det heldigvis mangel på det jeg kaller lurescener, som vi kjenner fra blant annet de amerikanske Scream-filmene.

Selv om filmen er uhyggelig blir den aldri ekkel i betydning blod eller vold. Filmen er praktisk talt uten vold. Litt blod er å se, men det er unødvendig å frykte splatt-scener. Selv det korte klippet jeg fryktet skulle være ekkelt ut fra tidligere filmerfaring viste seg ubegrunnet. Det betyr likevel ikke at filmen ikke er opprørende og at den egner seg for barn (under 15 etter min vurdering).

Spenningen er det ingenting å utsette på. Kanskje litt langtekkelig åpning (med unntak av åpningsscenen), men den må være der for å komme inn på de to hovedpersonene og utvikle et forhold til dem. Når selve spenningskurven tar til varer den til siste slutt. Hele handlingen foregår i et tidsrom på mindre enn to døgn.

Det som gjør at jeg vil anbefale filmen er den uventede avsløringen mot slutten av filmen. Sannheten om «de» gir en ekstra dimensjon til filmen, og når seeren endelig aner en løsning kommer det nye twister. Ettersom jeg har utviklet en fatigue for forutsigbarhet i filmer, setter jeg stor pris på uventede vrier.

Avslutningsscenen gir en kontrast som nesten får en til å reflektere ekstra når filmen avslutter med prolog-tekst som om det var en sann historie som ble fortalt.

Filmen hevder den er inspirert av virkelige hendelser, men det er også et velkjent grep fra skrekkfilmer for å gi dem en ekstra dimensjon. Jeg har ikke funnet bevis for lignende saker som avsløres i slutten av filmen.

Alt i alt en alternativ skrekkfilm som er vel verdt en knapp halvannen time. Husk bare å sette lyden høyt nok til ikke å gå glipp av nyansene.

Filmen får 7 poeng av 10 mulige av meg.

Kommentarer? Du kan kontakte meg på Twitter: @glennsjo.

Midt i skandalen

9 september 2010 5 kommentarer

Liv Signe Navarsete (foto: KRD/Flickr.com)

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete er i hardt vær (foto: KRD/Flickr.com).

De siste dagene har vi sett konturene av en ny politisk skandale. Saken, som VG har gitt vignetten «Gavebråket» dreier seg om at flere statsråder har mottatt gaver til verdier av flere titalls tusen kroner som de har beholdt som privatpersoner. Jeg gir her en minianalyse av «skandalen» i mediene så langt med fokus på Liv Signe Navarsete i lys av teorier om mediedrev og motkrefter.

Saken åpnet med VGs avsløring av at utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen har beholdt gaver i privat eie som de har mottatt som statsråder. Sentrale konflikter i skandalen er at det har vært andre regler for statsråder enn for embetsverket og at det har blitt stilt spørsmålstegn ved om statsrådene har betalt skatt av gavene.

Etter at statsminister Jens Stoltenberg allerede dagen etter avsløringen i VG endret reglene slik at statsrådene ikke kan beholde gaver har fokuset i skandalen skiftet fra Støre og Strøm-Erichsen til tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsetes gave til en verdi av 26.000 kroner fra et selskap eid av Kjell-Inge Røkke. Nederst i bloggen finner du en oppsummering av saksforløpet i mediene så langt.

Bakgrunn for minianalysen

I boka «Skandalenes markedsplass», redigert av Sigurd Allern og Ester Pollack, skriver statsviterne Anders Todal Jenssen og Audun Flamoe et kapittel som heter «Ti bud for den som vil skandalisere». Kapittelets beskrivelse av skandaleprosessen danner utgangspunkt for denne minianalysen sett opp i mot sakens mediehendelsesforløp så langt.

Hva er et mediedrev?

Allern og Pollack beskriver framveksten av skandale som et mediedrev, som populært kalles «å løpe i flokk». De definerer et mediedrev som en intens kritisk rapportering mot en eller flere personer med personfokuserte anklager om normbrudd som karakteriseres som en skandale der flere nyhetsmedier deltar over tid med samme perspektiv og der utgangen på saken er uviss (Allern & Pollack 2010).

To krefter i skandaleprosessen

Statsviterne Jenssen og Flamoe (2010) beskriver en skandaliseringsprosess med de to kreftene mediedrev og motkrefter. Det er kombinasjonen av disse to «hjulene» som avgjør om saken renner ut i sanden eller om den når et klimaks der den skandaliserte går av.

Mediedrevet driver skandalen framover

Mediedrevet utløses av en avsløring og prosessen begynner med at saken overrisler mediehierarkiet og holdes varm av politiske kommentatorer. Dette øker fallhøyden for den skandaliserte. Her oppstår det som i mediebransjen kalles «blodtåka», det vil si at mediene konkurrerer om å være nyhetsledende. Dermed utløses mediedrevet. På dette tidspunktet ser det Jenssen og Flamoe kaller «sovende bjørner» muligheten for hevn eller oppreisning. Det åpner muligheten for lekkasjer til pressen. Her oppstår det usikkerhet om utfallet av saken, og gamle allierte blir tause. En ytterligere eskalering utløses av en sekundærskandale eller meningsmålinger eller ringerunder der «folkedomstolen» krever avgang (Jenssen & Flamoe 2010).

Motkreftene kan redde den skandaliserte

Motkreftene har fire kjennetegn. For det første kan den skandaliserte oppleve en sympatibølge fra kolleger eller «folkedomstolen». For det andre kan bremseklosser slå inn. For det tredje kan det settes i verk motstrategier eller agendaskifter, og for det fjerde kan saken oppleve en «tørke» fra nyhetsmedienes side (Jenssen & Flamoe 2010).

Kreftene i Navarsete-saken så langt

Når vi ser på disse to kreftene kan vi kjenne igjen mange trekk fra det medietrykket som nå er på Liv Signe Navarsete. Sakens alvorlighet i mediene styrkes av at kommentatorer utenfor selve skandalen peker på den klassiske urettferdigheten mellom «et regelsett for politikerne og et annet for folket». Denne argumentasjonen kjenner vi igjen fra Haga-saken. Eksperter på korrupsjon og skatt veksler også på å øke (Andersen i VG) og tone ned (Joly til NTB og Gjems-Onstad i Dagsnytt 18) alvorligheten av Navarsetes gave.

Like før mediedrev i Navarsete-saken

Når det gjelder mediedrev har Navarsete-saken et høyt trykk, og flere redaksjoner har kastet seg på, noe som altså øker fallhøyden. De fleste av kriteriene for et mediedrev er oppfylt i gave-saken, delvis med unntak av at den foreløpig bare har pågått i seks dager (hvor lang tid er «over tid»?), og at «jakten» på Navarsete har pågått enda kortere.

6. og 7. september begynte andre medier å kaste seg på saken, deriblant Dagsavisen, Klassekampen og Dagbladet. Først og fremst ved å sitere VG, som vært nyhetsledende i saken. I går, onsdag 8. september, skjedde et skifte ved at mediedekningen av saken økte i omfang. NRK kom samtidig på offensiven med Navarsete som gjest både i radioen om morgenen og i «Aktuelt» på kvelden.

Jeg vil hevde at saken tirsdag ikke tydelig oppfyller kriteriet for mediedrev. Årsaken er at saken i det som hittil har blitt publisert ikke tydelig nok er preget av konkurranse mellom redaksjonene. Dette kan imidlertid endre seg svært raskt, og kan føre til at skandaleprosessen gå over i et mediedrev i løpet av svært kort tid.

Blir spørsmålene besvart?

Mediedrevet kan utløses av at det fremdeles er mange spørsmål i saken som har behov for svar. Kan Navarsete dokumentere at hun har betalt skatt av gaven? Når betalte hun skatt, og i så fall, hvilken betydning får tidspunktet for beskatningen for det videre saksforløpet i mediene? Kan mediene finne saker der Røkke-selskaper har blitt forskjellsbehandlet til fordel for andre selskaper? Spørsmålene så langt har vært knyttet til gaver og skatt, og ikke om noen har oppnådd fordeler som følge av gaven. Det ser derfor ikke ut til at mediene vil oppleve «tørke» som en motkraft foreløpig. Det betyr at saken raskt kan gå over i mediedrev. Rød Ungdoms anmeldelse av Navarsete bidrar også til å motvirke tørke i mediene ved å reise spørsmål rundt det juridiske og hvordan politiet vil følge opp saken.

Støtte fra eget parti og Joly

Et trekk som taler mot at skandalen vil øke i omfang, og nå et klimaks, er at motkrefter slår inn. Senterpartitopper har slått ring rundt Navarsete, og på Politisk kvarter 8. september fikk hun sympati fra KrF-leder Dagfinn Høybråten. Statsministeren har også uttrykt tillit framfor å tie. Jeg kan heller ikke registrere noen «sovende bjørner» som så langt har søkt hevn, med forbehold om hvordan VG fikk kjennskap til Navarsetes gave. Støtten fra korrupsjonsjegeren Eva Joly er allerede nevnt. Når det gjelder motstrategier har Navarsete lagt seg på en linje der hun er en angrende synder. Denne linjen kan vekke sympati. Motstrategien fra Navarsete med å ikke dokumentere at hun har betalt skatt av gaven feilet, og hun har derfor lovet å likevel legge fram dette. Nye motstrategier kan bli iverksatt.

Vil saken leve?

Om saken når et klimaks der Navarsetes posisjon utfordres avgjøres selvfølgelig av mange faktorer som jeg ikke skal si noe om. I lys av Jenssen og Flamoes teori om mediedrev og motkrefter er mitt utgangspunkt dekningen i mediene.

For det første kan Navarsete, etter å ha lagt fram dokumentasjon på at hun har betalt skatt, møte kritikk for tidspunktet av beskatningen. Dersom det formelle er i orden, og ingen sekundærskandaler eller «sovende bjørner» dukker opp, kan saken etter hvert tørke inn med kritikk av Navarsete.

For det andre er interessant å se om mediene tar tak i nye spørsmål som har behov for svar. Mediene kan også ta i bruk meningsmålinger for å øke mediedrevet. Også her kan faktorer som støtteerklæringer og «sovende bjørner» slå inn. Dersom tidligere allierte trekker seg unna å kommentere saken i mediene kan det være et alvorlig tegn.

«Djevelens advokat»

Problemet med mediedrev og «blodtåka» er at saker risikerer å bli belyst ensidig, og at ingen medier tar alternative innfallsvinkler. Derfor kan det være grunn til å minne om rådet i Norsk Presseforbunds rapport om Tønne-saken (2003). Rapporten råder redaksjonene til å utnevne en journalist til å spille «djevelens advokat» og «på lag med» den skandaliserte overfor resten av redaksjonen. Det er ment å bidra til å belyse også alternative innfallsvinkler.

Kommentarer? Du kan kontakte meg via Twitter: @glennsjo.

Oppsummering av mediesaksforløpet til og med 8. september

Torsdag 2. september
«VG avslører» på sin forside at utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen «Fyller sine hjem med luksusgaver fra Afghanistan».

Fredag 3. september
Statsminister Jens Stoltenberg endrer retningslinjene for gaver til statsråder med umiddelbar virkning.

VG Nett skriver at Siv Jensen krever skattegranskning av gavene og Erna Solberg sier det er trist at statsrådene først rydder opp etter at pressen har tatt tak i saken.

Lørdag 4. september
Det blir kjent at statsråd og SP-leder Liv Signe Navarsete har mottatt en gave på en verdi av over 25.000 kroner fra et selskap eid av Kjell-Inge Røkke.

Politiske kommentatorer sier til VG Nett at gavene ikke er mottatt av statsrådene som privatpersoner.

Korrupsjonsekspert sier til VG at Navarsetes gave kan være brudd på straffeloven.

Søndag 5. september
VG skriver at Navarsete brøt Stortingets regler for registrering av gaver.

Mandag 6. september
Sentrale Senterparti-medlemmer støtter i VG opp om Navarsete selv om de mener hun «tabbet seg ut».

Tirsdag 7. september
Flere medier trekker inn uttalelser fra næringslivsledere som sier at å ta i mot gaver på verdier av flere titalls tusen kroner kunne ført til oppsigelse i private bedrifter.

Onsdag 8. september
VG skriver at Liv Signe Navarsete trosset Jens Stoltenbergs ordre om å oppgi gaver på et skjema tidligere i år.

VGs kommentator Eirik Mosveen peker på likhetstrekk mellom Navarsetes forklaring og de forklaringene Manuela Ramin Osmundsen og Åslaug Haga ga i sin tid. Samtidig skriver han at dokumentasjon på at Navarsete har betalt skatt av gaven vil gi en bekreftelse på at hun med overlegg har mottatt en gave hun egentlig vet at hun ikke burde tatt i mot.

Liv Signe Navarsete framstår i Politisk kvarter på NRK som en angrende synder og håper på tilgivelse.

Jens Stoltenberg uttrykker tillit til Navarsete og sier at han tror det ikke er mer som er skjult. Samtidig presiserer han at Navarsete burde takket nei til gaven fra Aker Yards.

En anonym kilde med «inngående kjennskap til vurderingene som gjøres helt til topps i regjeringen» sier til VG at han tror Navarsete vil «ri stormen av» og slippe å gå av som statsråd.

Forsker Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen tror at Navarsetes skjebne vil avgjøres i Senterpartiet, og ikke i regjeringen, ifølge VG Nett.

Rød Ungdom gikk til anmeldelse av Navarsete for korrupsjon, ifølge VG Nett.

Korrupsjonsjeger Eva Joly støtter både Støre og Navarsete ved å kommentere gavene som «småpenger» overfor NTB.

Navarsete sier til NRKs «Aktuelt» at hun vil legge fram dokumentasjon på at hun har betalt skatt av gaven.

Referanse:

Allern, Sigurd & Pollack, Ester (red): Skandalenes markedsplass. Politikk, moral og mediedrev. 2010. Bergen: Fagbokforlaget.

Brurås, Svein, Hjeltnes, Guri & Syse, Henrik: 3 uker i desember. 2003. Norsk presseforbund.

Tag cloud widget powered by nktagcloud