Facebook som en skjult mikrofon

17 februar 2011 Ingen kommentarer

Denne uken så vi det igjen – Facebook-oppdateringer som vekker nasjonal interesse. Først var det en sensor ved Universitetet i Bergen som skrev nedsettende om eksamensoppgaver lektoren rettet. Deretter ble varaordføreren i Aure avslørt for å ha skrevet rasistiske kommentarer om den norske MGP-vinneren Stella Mwangi.

Privat eller offentlig?

Spørsmålet om Facebook er offentlig eller privat lurer gjerne bak slike saker. På Facebook er det relativt vanlig å lukke profilen sin i større eller mindre grad slik at ikke alle og enhver har innsyn i det som skrives på «veggen». Uavhengig av om profiler er lukket eller ikke lekkes det fra tid til annen kontroversielle kommentarer fra brukeres Facebook-vegg.

For å vurdere offentlighet eller ikke kan en innfallsvinkel være å se på ulike pressevurderinger.

Relativt liberal Facebook-sitering

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte i fjor med at en Tromsø-nettavis ikke brøt god presseskikk for å ha sitert fra en statusoppdatering fra en lukket profil. Det skal legges til at klager i saken hadde 2.500 «venner» på Facebook, og at han vurderte seg selv som en offentlig profil i byen.

I en annen sak godkjente PFU at en lokalavis på Sørlandet brukte bilder fra en åpen Facebook-gruppe. Begrunnelsen var at interessentene selv hadde søkt offentligheten ved å opprette gruppen.

Det danske Pressenævnet, som tilsvarer PFU, har hatt flere Facebook-saker oppe. Fellestrekket er at det går et skille mellom åpne og lukkede profiler. Medier har ikke fått kritikk for å bruke bilder fra åpne profiler. Avisen Ekstrabladet fikk imidlertid kritikk for å ha gjengitt sitater fra en lukket Facebook-profil, selv om vedkommede var den danske statsministerens bror.

Lukkede profiler

Betyr dette at Facebook er offentlig eller ikke? For det første ser det ut til å gå et skille mellom åpne og lukkede profiler. Vil du være sikker på å holde Facebook-profilen din privat bør du sette deg inn i begrensningsmulighetene på tjenesten.

Profesjon eller posisjon

Den andre faktoren er hvem du er. Det vil si hva slags stilling eller posisjon du har. Varaordføreren er et eksempel på at du representerer et parti, og at det kan få nasjonal interesse når ledende politikere i et parti avviker fra partiets politiske linje.

Eksempelet med sensoren er mer knyttet til at man oppdaterer Facebook med kommentarer som er knyttet til jobben man utøver. Facebook-brukere bør være varsomme med å kommentere om arbeidsgiver. Stadig flere arbeidsgivere innfører regler for de ansattes bruk av sosiale medier. Et eksempel på en regel som ofte går igjen er at det slett ikke er alle ansatte som kan uttale seg på vegne av arbeidsgiveren.

Det jeg syns er fascinerende med sakene fra Bergen og Aure er at de faktisk dreier seg om noen skarve bokstavtegn på Facebook som vekker nasjonal interesse. Om sensoren hadde sagt det samme i en lønsj eller vennemiddag hadde det neppe vekket lignende interesse. Varaordføreren er jeg litt mer i tvil om, men det skal vel mye til for om en middagsvenninne ville lekket en lørdagskommentar til nasjonale medier.

Den moderne skjulte mikrofonen som dokumentasjon

Hva er det så med Facebook som muliggjør den nasjonale «sprengkraften»? Jeg tror det dreier seg om det å bli tatt på fersken, det vil si at Facebook gjør det så mye lettere å dokumentere tilkjennegjorte holdninger. Derfor må folk generelt, men særlig mennesker i bestemte posisjoner tenke seg nøye om hun eller han ville sagt det samme offentlig på et torg som publiseres på Facebook.

Det bringer meg over på analogien til nettsamfunn. Dokumentasjonen i form av et skjermbilde fra Facebook med en rasistisk kommentar fra en varaordfører er som en moderne utgave av en skjult mikrofon, som dokumentasjonsform.

I 2007 var det nettopp en ekte skjult mikrofon som rammet en annen Høyre-politiker. Torill Fiskerstrand trakk seg fra alle politiske verv fem dager før valget etter å ha gitt rasistiske ytringer til det hun trodde var en brun velger, men som i virkeligheten var en P3-reporter.

Forskjellen er at det nå er dine egne «venner» som har på seg den skjulte mikrofonen…

Følg meg på Twitter på @glennsjo.

Masteroppgaven er levert!

7 februar 2011 1 kommentar

I dag har jeg levert masteroppgaven!

For et klimaks! Det har vært et stort og omfattende arbeid jeg nå har lagt bak meg. Sommeren 2009 skiftet jeg prosjekt fra å skrive om fusjonen til Media Norge til å skrive om valgkampkommunikasjon i sosiale medier.

Oppgaven har fått tittelen «Valg 2009: Den siste TV-valgkampen? En studie av norske politikeres bruk av sosiale medier». Jeg syns tittelen treffer godt med tanke på hva den handler om. Studien undersøker to ting. For det første 13 politikeres bruk av Twitter under stortingsvalgkampen i 2009. For det andre intervjuer den to stortingspolitikere om deres motivasjoner og refleksjoner rundt sosiale medier.

Har du bruk for en engasjert medieviter med stor arbeidskapasitet er du velkommen til å ta kontakt på Twitter-kontoen @glennsjo.

Masteroppgaven

Masteroppgaven

Arbeidet

Høsten 2009 samlet jeg inn Twitter-meldinger og analyserte dem. Deretter ble det et opphold på nær tre måneder der jeg jobbet i NRK før jeg igjen kunne fokusere på oppgaven. I en periode skiftet jeg mellom lønnet arbeid i NRK og jobbing med masteroppgaven. Selv om jeg har lest litteratur, analysert og forfattet utkast hele veien har oppgaven i hovedsak blitt skrevet fra august-november 2010.

Siden slutten av november har hovedelementene i oppgaven ligget fast, og det meste dreid seg om redigering av struktur og strenge prioriteringer. På nyåret var det nødvendig også å lære seg å sette punktum.

Falt på plass

Ekstra godt er det at de siste brikkene i oppgaven i løpet av de siste ukene «falt på plass». Jeg har lært utrolig mye underveis, og ville nok gjort noe valg annerledes om jeg begynte forfra igjen. Men fra å ha en følelse blandet av usikkerhet, frykt og nervøsitet på nyåret gikk jeg på slutten over til rett og slett å kjenne at jeg kunne stå for arbeidet.

Venter på sensur

Jeg vil ikke gå ut med flere detaljer rundt studien ennå. Årsaken er at oppgaven nettopp er levert. Det er ikke engang nedsatt sensorer til oppgaven, og jeg vil se mottagelsen før jeg vurderer om det er verdt å si noe mer om studien.

Men jeg håper naturligvis jeg får anledning til å komme tilbake med mer informasjon rundt studien =)

Følg meg på Twitter på @glennsjo.

Categories: Blogg Tags:

Sosiale medier som katastrofemedier

12 januar 2011 3 kommentarer

Offentlige myndigheter i den australske byen Brisbane, og i delstaten Queensland, har tatt i bruk de sosiale mediene Facebook og Twitter i den aktive kommunikasjonen om den pågående flomkatastrofen i området.

Hyppige oppdateringer

Avliver myter

Avliver myter: Suncorp er en sportsarena som mange innbyggere er opptatt av.

Myndighetene bruker Facebook- og Twitter-kontoer for blant annet å spre informasjon om savnede, flomadvarsler, evakueringsruter, gi helseadvarsler og mye mer.

Twitter-kontoen @QPSMedia, som tilhører delstatens politidistrikt, gir blant annet offisielle politi-rapporter om antall døde og savnede. Kontoen henter blant annet oppdateringer fra politiets Facebook-side.

Avliver myter

Politiet bruker også de sosiale mediene for å avlive myter som raskt får spre seg blant befolkningen i det berørte området. Gjennom Twitter-emneordet #mythbuster kan brukere med internett-tilgang (og strøm!) sjekke om det er hold i ryktene som løper i byen.

Også Brisbane kommune bruker Twitter (@brisbanecityqld). Denne kontoen fører i større grad enn @QPSMedia dialog med andre Twitter-brukere. Kontoen gir for eksempel oppdateringer på endringer i byens tjenestetilbud, og søker frivillige til å stable sandsekker.

Opptil 150.000 følgere

I skrivende stund har de to Twitter-kontoene hver for seg mellom 6.000 og 10.000 følgere. På Facebook følger enda flere. Over 150.000 liker Facebook-kontoen til politiet, mens knappe 7.000 liker Facebook-kontoen til kommunen.

Politiet og kommunen bruker altså to sosiale medier sammen. Korte meldinger postes gjerne begge steder, men Twitter-brukere kan følge linker til utfyllende informasjon på nettsamfunnet Facebook.

Evakuering

"Har internett, ikke telefon". Men det tok tre timer før politiet svarte...

Katastrofemedium

Myndighetenes bruk av sosiale medier under flommen er glitrende eksempler på bruk av sosiale medier under spesielle hendelser, som en katastrofe.

Det kom ikke minst til syne da de to Twitter-kontoene kommuniserte åpent seg imellom for å evakuere en person som hadde internett-tilgang, men ingen telefonforbindelse.

Deling like viktig som samtale

Jeg vil likevel hevde at katastrofekommunikasjonen på Facebook og Twitter viser at delefunksjonen er vel så viktig som samtalefunksjonen på sosiale medier (det tok f.eks. tre timer før politiet svarte kommunen i bildet til høyre). Årsaken er todelt.

Informasjonsspredning

For det første er det åpenbart at det har stor verdi at Facebook- og Twitter-brukere i Brisbane har stor nytte av oppdateringene. Informasjon spres effektivt, og kan potensielt nå mange mennesker og flere målgrupper.

Myndighetene bruker de sosiale mediene nemlig også som pressekanaler til tradisjonelle medier. Der kan aviser og andre etablerte medier lese statistikk og se når det arrangeres pressekonferanser der de opplyser om antall døde og savnede.

Begge de to målgruppene (befolkning og tradisjonelle medier) får løpende og umiddelbare oppdateringer om flomkatastrofen.

Stemmekakofoni

Den andre årsaken til at deling er viktig er at svært mange brukere på Twitter og Facebook reposter, spør og svarer direkte til Twitter-kontoene – særlig til politiet. Det fører til en overkommunikasjon og en kakofoni av stemmer. Politiet har neppe kapasitet til å overvåke denne strømmen.

Samtale ikke alltid idealet

Jeg mener katastrofekommunikasjonen i Brisbane derfor er et eksempel på at samtale og dialog ikke nødvendigvis alltid er idealet i sosiale medier.

Søker du løpende informasjon om evakueringsmuligheter bør du følge kontoene på Twitter.

Savner du noen bør du kontakte Røde Kors.

Følg meg på Twitter på @glennsjo.

Dansk statusting

5 oktober 2010 Ingen kommentarer

Den danske allmennkringkasteren, Danmarks Radio (DR), har lansert en ny nett-tjeneste de kaller for Statustinget i forbindelse med høstens (2010) åpning av det danske parlamentet. Tjenesten samler danske parlamentspolitikeres statusoppdateringer i sosiale medier og presenterer dem i en samlet oversikt på en nettside.

Vi har sett lignende tjenester i Norge, som Twittertinget, men det er litt tvilsomt om oversikten har blitt oppdatert i år ettersom Twittertinget selv ikke har kvittret siden oktober i fjor. Twittertinget baserer seg dessuten på at politikerne selv registrer seg.

Det danske initiativet er interessant. Tjenesten legger vekt på politikernes bruk av sosiale medier i perioden mellom valgene – selv om det riktignok også kan anses som en forberedelse for neste års (2011) Folketings-valg.

At den danske allmennkringkasteren står bak tjenesten bør dessuten sikre kvalitet for at relevante politikere er inkludert, og at basen blir oppdatert når nye Folketingspolitikere kaster seg på sosiale medier-bølgen.

Les også omtale av tjenesten hos journalisten.dk.

Svensk mediedekning av svineinfluensaen

29 september 2010 Ingen kommentarer
Gris alt

Lite undersøkende journalistikk av svineinfluensaen i svenske medier, konkluderer fersk rapport (foto: brent_nashville/Flickr.com under CC).

Tirsdag 28. september ble det publisert en rapport om mediedekningen av svineinfluensaen i Sverige. Rapporten er utarbeidet av det svenske instituttet for medieforskning ved Universitetet i Gøteborg på oppdrag for den svenske beredskapsmyndigheten.

Rapporten konkluderer med at det var lite undersøkende journalistikk i mediedekningen av svineinfluensaen. Medieforsker Thomas Odén påpeker for eksempel at ingen medier gransket myndighetenes avtaler med vaksineleverandørene.

At ingen analyserte behovet for massevaksinasjon kan også leses som en kritikk av dekningen. Men en av de andre medieforskerne som har utarbeidet rapporten, Marina Ghersetti, sier at det kunne virket som en motsielse dersom mediene både hadde rapport om myndighetens oppfordring om massevaksinasjon samtidig som at de skulle gransket beslutningen. Hun stiller derfor spørsmålet om mediene i det hele tatt hadde noe annet valg enn å handle som de gjorde.

Rapporten understreker at det også fantes noen kritiske røster i svineinfluensa-dekningen.

Tidligere i høst ble det kjent at finske forskere holdt bivirkninger av vaksinen hemmelig, ifølge svenske Aftonbladet.

Les mer om rapporten, og last den ned, på Göteborgs Universitetets netsider.

Tag cloud widget powered by nktagcloud