Arkiv

Arkiv for februar 2011

Mikrokjendis-strategier på Twitter

22 februar 2011 Ingen kommentarer

Jeg publiserte i går en kommentar på en sak på NRKbeta om at Lady Gaga kvitret at hun likte en tiårings coververlåt på Youtube. Ettersom min kommentar var mer enn bare kort tekst gjenpubliserer jeg den her som «logg»:

1. Det er mye som tyder på at artister handler slik i sosiale medier nettopp for å øke markedsverdien sin. Såkalt dialog mellom artister/kjendiser og publikummet i sosiale medier er en teknikk som er kjent blant mikrokjendiser, som Youtube-baben iJustine.

En amerikansk undersøkelse av kjendisers bruk av Twitter identifiserer flere ulike strategier (Marwick & Boyd 2010). Det Lady Gaga gjør her er på mange måter en publikumsanerkjennelse og vedlikeholdelse av fanmassen. Ved å anerkjenne en coverlåt på Youtube forteller “Lady Gaga” at hun setter pris på fansen og at hun følger med på det fansen foretar seg. Samtidig gir hun et håp om at andre talentfulle, men “vanlige” mennesker kan oppdages av henne. Twitter-kontoen hennes blir også mer interessant å følge. Det er vel liten tvil om at alt dette styrker båndene til fansen. Saken med Maria skaper dessuten publisitet i mer etablerte medier. I sum har nok de 77 tegnene vært effektive for å tjene noen ekstra dollar og nå ut til flere mennesker.

Jeg skriver “Lady Gaga” fordi man aldri helt kan vite om det er artisten selv eller noen i hennes management-apparat som publiserer meldingene. Journalisten Cohen (2009) har kalt slik kvitring av “nærstående” for spøkelseskvitring.

2. Jeg vil samtidig svare Hofseth om publisering av cover-låter. Jeg er ingen jurist, men har også gjort litt research. Youtube er et gråsoneområde fordi coverlåter på Youtube ikke passer tydelig verken i kategorien for såkalte mekaniske eller synkroniserte lisenser for videreformidling av åndsverk.

Youtube har helt klart en interesse av å skyve ansvaret over på de som laster opp videoene (gjennom Youtubes retningslinjer). Rettighetshaverne har derimot en klar interesse av å holde Youtube ansvarlig for å få utbetalt en stor sum penger i stedet for tusenvis av småsummer. Så langt jeg har bragt på det rene har rettighetsorganisasjonen BMI frontet den sistnevnte linjen. Inntil ansvaret på området avklares virker det som at praksisen er at videoer stilltiende aksepteres, men at Youtube fjerner videoer dersom de får klage fra rettighetshaver(e). Men husk at plateindustrien ikke nødvendigvis er en part i dette – det er låtskriver(e) som er rettighetshaver(e).

Facebook som en skjult mikrofon

17 februar 2011 Ingen kommentarer

Denne uken så vi det igjen – Facebook-oppdateringer som vekker nasjonal interesse. Først var det en sensor ved Universitetet i Bergen som skrev nedsettende om eksamensoppgaver lektoren rettet. Deretter ble varaordføreren i Aure avslørt for å ha skrevet rasistiske kommentarer om den norske MGP-vinneren Stella Mwangi.

Privat eller offentlig?

Spørsmålet om Facebook er offentlig eller privat lurer gjerne bak slike saker. På Facebook er det relativt vanlig å lukke profilen sin i større eller mindre grad slik at ikke alle og enhver har innsyn i det som skrives på «veggen». Uavhengig av om profiler er lukket eller ikke lekkes det fra tid til annen kontroversielle kommentarer fra brukeres Facebook-vegg.

For å vurdere offentlighet eller ikke kan en innfallsvinkel være å se på ulike pressevurderinger.

Relativt liberal Facebook-sitering

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte i fjor med at en Tromsø-nettavis ikke brøt god presseskikk for å ha sitert fra en statusoppdatering fra en lukket profil. Det skal legges til at klager i saken hadde 2.500 «venner» på Facebook, og at han vurderte seg selv som en offentlig profil i byen.

I en annen sak godkjente PFU at en lokalavis på Sørlandet brukte bilder fra en åpen Facebook-gruppe. Begrunnelsen var at interessentene selv hadde søkt offentligheten ved å opprette gruppen.

Det danske Pressenævnet, som tilsvarer PFU, har hatt flere Facebook-saker oppe. Fellestrekket er at det går et skille mellom åpne og lukkede profiler. Medier har ikke fått kritikk for å bruke bilder fra åpne profiler. Avisen Ekstrabladet fikk imidlertid kritikk for å ha gjengitt sitater fra en lukket Facebook-profil, selv om vedkommede var den danske statsministerens bror.

Lukkede profiler

Betyr dette at Facebook er offentlig eller ikke? For det første ser det ut til å gå et skille mellom åpne og lukkede profiler. Vil du være sikker på å holde Facebook-profilen din privat bør du sette deg inn i begrensningsmulighetene på tjenesten.

Profesjon eller posisjon

Den andre faktoren er hvem du er. Det vil si hva slags stilling eller posisjon du har. Varaordføreren er et eksempel på at du representerer et parti, og at det kan få nasjonal interesse når ledende politikere i et parti avviker fra partiets politiske linje.

Eksempelet med sensoren er mer knyttet til at man oppdaterer Facebook med kommentarer som er knyttet til jobben man utøver. Facebook-brukere bør være varsomme med å kommentere om arbeidsgiver. Stadig flere arbeidsgivere innfører regler for de ansattes bruk av sosiale medier. Et eksempel på en regel som ofte går igjen er at det slett ikke er alle ansatte som kan uttale seg på vegne av arbeidsgiveren.

Det jeg syns er fascinerende med sakene fra Bergen og Aure er at de faktisk dreier seg om noen skarve bokstavtegn på Facebook som vekker nasjonal interesse. Om sensoren hadde sagt det samme i en lønsj eller vennemiddag hadde det neppe vekket lignende interesse. Varaordføreren er jeg litt mer i tvil om, men det skal vel mye til for om en middagsvenninne ville lekket en lørdagskommentar til nasjonale medier.

Den moderne skjulte mikrofonen som dokumentasjon

Hva er det så med Facebook som muliggjør den nasjonale «sprengkraften»? Jeg tror det dreier seg om det å bli tatt på fersken, det vil si at Facebook gjør det så mye lettere å dokumentere tilkjennegjorte holdninger. Derfor må folk generelt, men særlig mennesker i bestemte posisjoner tenke seg nøye om hun eller han ville sagt det samme offentlig på et torg som publiseres på Facebook.

Det bringer meg over på analogien til nettsamfunn. Dokumentasjonen i form av et skjermbilde fra Facebook med en rasistisk kommentar fra en varaordfører er som en moderne utgave av en skjult mikrofon, som dokumentasjonsform.

I 2007 var det nettopp en ekte skjult mikrofon som rammet en annen Høyre-politiker. Torill Fiskerstrand trakk seg fra alle politiske verv fem dager før valget etter å ha gitt rasistiske ytringer til det hun trodde var en brun velger, men som i virkeligheten var en P3-reporter.

Forskjellen er at det nå er dine egne «venner» som har på seg den skjulte mikrofonen…

Følg meg på Twitter på @glennsjo.

Masteroppgaven er levert!

7 februar 2011 1 kommentar

I dag har jeg levert masteroppgaven!

For et klimaks! Det har vært et stort og omfattende arbeid jeg nå har lagt bak meg. Sommeren 2009 skiftet jeg prosjekt fra å skrive om fusjonen til Media Norge til å skrive om valgkampkommunikasjon i sosiale medier.

Oppgaven har fått tittelen «Valg 2009: Den siste TV-valgkampen? En studie av norske politikeres bruk av sosiale medier». Jeg syns tittelen treffer godt med tanke på hva den handler om. Studien undersøker to ting. For det første 13 politikeres bruk av Twitter under stortingsvalgkampen i 2009. For det andre intervjuer den to stortingspolitikere om deres motivasjoner og refleksjoner rundt sosiale medier.

Har du bruk for en engasjert medieviter med stor arbeidskapasitet er du velkommen til å ta kontakt på Twitter-kontoen @glennsjo.

Masteroppgaven

Masteroppgaven

Arbeidet

Høsten 2009 samlet jeg inn Twitter-meldinger og analyserte dem. Deretter ble det et opphold på nær tre måneder der jeg jobbet i NRK før jeg igjen kunne fokusere på oppgaven. I en periode skiftet jeg mellom lønnet arbeid i NRK og jobbing med masteroppgaven. Selv om jeg har lest litteratur, analysert og forfattet utkast hele veien har oppgaven i hovedsak blitt skrevet fra august-november 2010.

Siden slutten av november har hovedelementene i oppgaven ligget fast, og det meste dreid seg om redigering av struktur og strenge prioriteringer. På nyåret var det nødvendig også å lære seg å sette punktum.

Falt på plass

Ekstra godt er det at de siste brikkene i oppgaven i løpet av de siste ukene «falt på plass». Jeg har lært utrolig mye underveis, og ville nok gjort noe valg annerledes om jeg begynte forfra igjen. Men fra å ha en følelse blandet av usikkerhet, frykt og nervøsitet på nyåret gikk jeg på slutten over til rett og slett å kjenne at jeg kunne stå for arbeidet.

Venter på sensur

Jeg vil ikke gå ut med flere detaljer rundt studien ennå. Årsaken er at oppgaven nettopp er levert. Det er ikke engang nedsatt sensorer til oppgaven, og jeg vil se mottagelsen før jeg vurderer om det er verdt å si noe mer om studien.

Men jeg håper naturligvis jeg får anledning til å komme tilbake med mer informasjon rundt studien =)

Følg meg på Twitter på @glennsjo.

Categories: Blogg Tags:
Tag cloud widget powered by nktagcloud