Arkiv

Arkiv for januar 2011

Sosiale medier som katastrofemedier

12 januar 2011 3 kommentarer

Offentlige myndigheter i den australske byen Brisbane, og i delstaten Queensland, har tatt i bruk de sosiale mediene Facebook og Twitter i den aktive kommunikasjonen om den pågående flomkatastrofen i området.

Hyppige oppdateringer

Avliver myter

Avliver myter: Suncorp er en sportsarena som mange innbyggere er opptatt av.

Myndighetene bruker Facebook- og Twitter-kontoer for blant annet å spre informasjon om savnede, flomadvarsler, evakueringsruter, gi helseadvarsler og mye mer.

Twitter-kontoen @QPSMedia, som tilhører delstatens politidistrikt, gir blant annet offisielle politi-rapporter om antall døde og savnede. Kontoen henter blant annet oppdateringer fra politiets Facebook-side.

Avliver myter

Politiet bruker også de sosiale mediene for å avlive myter som raskt får spre seg blant befolkningen i det berørte området. Gjennom Twitter-emneordet #mythbuster kan brukere med internett-tilgang (og strøm!) sjekke om det er hold i ryktene som løper i byen.

Også Brisbane kommune bruker Twitter (@brisbanecityqld). Denne kontoen fører i større grad enn @QPSMedia dialog med andre Twitter-brukere. Kontoen gir for eksempel oppdateringer på endringer i byens tjenestetilbud, og søker frivillige til å stable sandsekker.

Opptil 150.000 følgere

I skrivende stund har de to Twitter-kontoene hver for seg mellom 6.000 og 10.000 følgere. På Facebook følger enda flere. Over 150.000 liker Facebook-kontoen til politiet, mens knappe 7.000 liker Facebook-kontoen til kommunen.

Politiet og kommunen bruker altså to sosiale medier sammen. Korte meldinger postes gjerne begge steder, men Twitter-brukere kan følge linker til utfyllende informasjon på nettsamfunnet Facebook.

Evakuering

"Har internett, ikke telefon". Men det tok tre timer før politiet svarte...

Katastrofemedium

Myndighetenes bruk av sosiale medier under flommen er glitrende eksempler på bruk av sosiale medier under spesielle hendelser, som en katastrofe.

Det kom ikke minst til syne da de to Twitter-kontoene kommuniserte åpent seg imellom for å evakuere en person som hadde internett-tilgang, men ingen telefonforbindelse.

Deling like viktig som samtale

Jeg vil likevel hevde at katastrofekommunikasjonen på Facebook og Twitter viser at delefunksjonen er vel så viktig som samtalefunksjonen på sosiale medier (det tok f.eks. tre timer før politiet svarte kommunen i bildet til høyre). Årsaken er todelt.

Informasjonsspredning

For det første er det åpenbart at det har stor verdi at Facebook- og Twitter-brukere i Brisbane har stor nytte av oppdateringene. Informasjon spres effektivt, og kan potensielt nå mange mennesker og flere målgrupper.

Myndighetene bruker de sosiale mediene nemlig også som pressekanaler til tradisjonelle medier. Der kan aviser og andre etablerte medier lese statistikk og se når det arrangeres pressekonferanser der de opplyser om antall døde og savnede.

Begge de to målgruppene (befolkning og tradisjonelle medier) får løpende og umiddelbare oppdateringer om flomkatastrofen.

Stemmekakofoni

Den andre årsaken til at deling er viktig er at svært mange brukere på Twitter og Facebook reposter, spør og svarer direkte til Twitter-kontoene – særlig til politiet. Det fører til en overkommunikasjon og en kakofoni av stemmer. Politiet har neppe kapasitet til å overvåke denne strømmen.

Samtale ikke alltid idealet

Jeg mener katastrofekommunikasjonen i Brisbane derfor er et eksempel på at samtale og dialog ikke nødvendigvis alltid er idealet i sosiale medier.

Søker du løpende informasjon om evakueringsmuligheter bør du følge kontoene på Twitter.

Savner du noen bør du kontakte Røde Kors.

Følg meg på Twitter på @glennsjo.

Tag cloud widget powered by nktagcloud