Arkiv

Arkiv for mai 2010

Facebook som et vennverk

27 mai 2010 Ingen kommentarer

Og da i samme betydning som et vannverk – ikke tannverk, eller venneverk, for den saks skyld.

Det er medieforsker danah boyd som tidligere i mai sammenlignet Facebook med slike nytteselskaper, som ofte er i en monopollignende konkurransesituasjon. boyd (som skriver navnet sitt med liten forbokstav) påpeker at nytteselskaper ofte blir regulert, og at Facebook også kan «risikere» dette dersom de ikke er villig til å lytte til brukerne sine.

Facebook har vært utsatt for omfattende kritikk og press denne våren – en kritikk som har tiltatt den siste måneden. I desember gjorde Facebook endringer i innstillingene sine som blant annet førte til at brukernes statusoppdateringer kan bli offentlig publisert. I år har de i tillegg åpnet for å dele personopplysninger med enkelte tredjeparter, som blant annet Microsoft, som eier en andel av Facebook.

Facebook har nå nær 500 millioner brukere på verdensbasis og har nytt svært godt av nettverkseffekten. Denne effekten bidrar også til at mange av brukerne finner det vanskelig å deaktivere eller slette kontoen sin fordi de opplever en stor verdi av å være der til tross for problemene knyttet til personvern.

Et annet problem er at mange brukere overhodet ikke er klar over at de kanskje deler statusoppdateringer med hele verden. Det har altså oppstått en informasjonskløft blant Facebook-brukerne mellom de som er klar over disse utfordringene, og de som overhodet ikke er klar over dem. En annen akse av informasjonskløften går mellom de som er klar over utfordringene, men som ikke vet hvordan de skal sette opp innstillingene for å beskytte seg, og de som faktisk klarer å manøvrere i Facebooks hittil kompliserte innstillinger.

Så svarte da også Facebook-general Mark Zuckerberg på kritikken på washingtonpost.com på mandag. Facebook handler om deling og åpenhet, sier han, men han lovte å gjøre innstillingene enklere. I løpet av den neste uken rulles de nye innstillingene ut for brukerne.

Jeg syns Zuckerbergs svar bærer preg av bortforklaring og et mål om å bare bremse kritikken da han unnskylder seg med at Facebook startet som et hybel-prosjekt og at selskapets utvikling har gått svært raskt. Samtidig som han svarte på kritikken om kompliserte innstillinger, unnlot han å svare tydelig på kritikken om hvor mye Facebook deler med tredjeparter, selv om han skrev at selskapet aldri selger personopplysninger.

Datatilsynet har nå varslet at de skal se nærmere på hvordan Facebook står seg i forhold til norsk lovgivning. Når personer oppretter en profil på Facebook godtar de blant annet at eventuelle tvister skal avgjøres i en føderal domstol i Santa Clara i California. Datatilsynet vil avklare om norsk lov skal gjelde ettersom selskapet retter seg til norske brukere, blant annet ved å tilby sidene på norsk.

Datatilsynet bør alliere seg med lignende utenlandske aktører. De kan jo begynne med å forankre det i Skandinavia. Veien til EU blir også enklere ved å få danske og svenske personvernmyndigheter med på laget. Som kjent tok Forbrukerrådet kampen mot kopisperren Apple hadde på sanger i Itunes. Forbrukerrådet fikk støtte i EU, og for et år siden bøyde Apple av.

Som jeg skrev ovenfor ruller Facebook enklere personverninnstillinger de kommende dagene. Facebook prøver å lette presset mot dem, men fortsatt er det mange utfordringer knyttet til hvordan nettsamfunnet opptrer. Nettvett.no sier på aftenposten.no i dag, 27. mai, at det fortsatt er en lang vei å gå før vi vet at personlige opplysninger ikke kommer i gale hender.

danah boyd skriver om konseptet «radikal gjennomsiktighet» som blir beskrevet i en kommende bok av David Kirkpatrick om Facebook. Dersom dette er et mål for Facebook vil selskapet sikkert fortsette å utfordre personvernet i framtiden. Facebook kan balansere mellom grensen der brukerne gjør opprør og der politikerne tar initiativ til å regulere selskapet.

I den saken er det nok trygt å gjette på denne konklusjonen: To be continued.

Categories: Blogg Tags: , ,

Trygg framtid for BBC?

13 mai 2010 Ingen kommentarer

Nå som Storbritannia har fått en ny koalisjonsregjering bestående av de konservative og liberal-demokratene er det interessant å se hvilken betydning koalisjonen kan få for BBC, gjennom kultur- og mediepolitikken.

Dette er interessant i et større og lengre norsk perspektiv fordi de fleste borgerlige partiene ønsker å flytte finansieringen av NRK over til statsbudsjettet.

4156535452_9f2ee39b7e_b
Foto: flash.pro // CC-lisens

Begge de britiske partiene ønsker at BBC skal være en sterk og uavhengige allmennkringkaster. Liberal-demokratene skriver i sitt program at de mener BBC bør lytte mer til markedet og jobbe tettere med andre medieleverandører. Så vidt jeg kan se nevner ikke Toriene BBC eksplisitt i sitt program, men på hjemmesiden skriver de at de vil «fremme og beskytte et sterkt og uavhengig BBC ved å sikre at det blir grundig revidert av the National Audit Office». Begge partiene er enige om at de ønsker lokale kommersielle medieaktører. LibDems konkretiserer ikke dette ytterligere, mens de konservative ønsker et lokalt kommersielt tv-nettverk. Begge partier ønsker at eierbegrensninger skal mykes opp slik at medier på lokalt nivå kan konsolideres.

Partiene nevner ikke BBC eller mediesektoren eksplisitt i sin felles avtale, publisert på BBCs nettsider 12. mai. Det viser at mediesektoren ikke står høyest på agendaen til den nye regjeringen.

Det skriver også Torin Douglas, som er mediekommentator i BBC. Mediesektoren er ikke et prioritert område. Samtidig har regjeringen et stort fokus på å kutte offentlige utgifter, noe som ikke minst kom til syne ved at ministrene nylig kuttet sine egne lønninger med fem prosent.

Jeg mener at de åpne, og delvis fraværende, formuleringene om hva partiene ønsker å gjøre med mediesektoren og BBC gir dem større handlingsrom i realpolitikken. Det betyr likevel ikke at jeg tror på dramatiske endringer for BBC. Først og fremst tror jeg BBC framover må leve med et større fokus på kostnadskutt og det å drive effektivt.

Storbritannias nye KOMS-minister (kultur, OL, media og sport), de konservatives Jeremy Hunt (43), var i fjor provosert over at BBC bad om lisensøkning. Men i valgkampen har alle partier understreket hvor mye de respekterer BBC og institusjonens uavhengighet. James Cameron har uttalt at han aldri vil gjøre noe som utsetter BBC for risiko. Kanskje har han lært fra Margareth Thatcher. Den norske medieprofessoren Trine Syvertsen har tidligere sagt at Thatcher prøvde seg på BBC, men måtte gi tapt fordi institusjonen var for sterk.

James Murdoch, sønn av mediemogulen Rupert Murdoch, har krasst uttalt at BBC driver statssponset journalistikk. Det har gått en debatt i Storbritannia om såkalt top-slicing av lisensen, noe som ville bety at en andel av lisensinntektene i framtiden skal gå til andre enn BBC. BBCs mediekommentator mener at det ikke vil skje med Cameron ved roret. Douglas tror mer på en frysing av lisensen. Implisitt nevner han også BBC World Service som et mulig kutt-område.

BBC er allmennkringkastingens mor, og hva som skjer med BBC kan få betydning også i Norge. Ut fra det jeg skriver ovenfor bør kanskje også NRK forberede seg på et sterkere fokus på kostnadssiden i framtiden.

Categories: Blogg Tags: , , ,
Tag cloud widget powered by nktagcloud