Arkiv

Arkiv for oktober 2009

«Det unner jeg ikke min verste fiende»

22 oktober 2009 Ingen kommentarer

Dette uttrykket dukker opp fra tid til annen – gjerne i populære og moderne vendinger fra vanlige folk som har vært utsatt for noe de opplever som fælt. Jeg har lenge irritert meg over uttrykket. Hvor mange av de som bruker det har egentlig så mange såkalte fiender at de kan gradere ut én til å være den verste av dem alle? Og hvorfor tror folk at man uttrykker noe sterkere bare ved å steke smør i flesk ved å bruke «verste fiende»? Hvor ille er det ikke å ha fiende(r), hvis en av dem i tillegg skulle være den verste?

Jeg har en hypotese om at uttrykket, i populær sammenheng, kommer fra filmverdenen. James Bond har mange fiender, og han kan med rette gradere dem. Men ville han ikke da nettopp unne sin verste fiende ganske ille? Dermed blir det altså også et spørsmål om utsagnets troverdighet i populær bruk.

Jeg kikket litt i analyseverktøyet Atekst fra medieovervåkingsselskapet Retriever for å finne ut når bruken av begrepet tok av. Ateksts skriftlige kilder går tilbake til 1945.

Første gang uttrykket ble brukt var i VG i 1961. Men det var i en mer litterær og filosofisk sammenheng, og av journalisten selv: «Vi må gå den største motstands vel, og aldri glemme at min verste fiende er min egen selvviskhet.» Denne bruken godtar jeg =)

Første gang uttrykket blir brukt i populær sammenheng var i en artikkel i samme avis i 1965. Den handlet om en norsk lege som forsket på verdens giftigste fisk. Dr. Einar Skeie uttalte at «en så smertefull opplevelse ville Jeg ikke ønske min verste fiende.» I 1967 ble uttrykket igjen brukt i VG i en populær sammenheng som sitater fra regissør Ingmar Bergman og skuespiller Asta Nielsen.

Første gang uttrykket ble brukt av en «menigmann» var i et leserinnlegg i VG i 1972: «I 12 år har jeg hver eneste dag og natt slitt med sterke smerter, angst og mareritt. Ikke min verste fiende kunne jeg ønske noe lignende» skriver «MIA». Neste treff er i 1979, også denne gang i et debattinnlegg.

Det neste treffet, fra 1980, er også interessant. Et gissel ble tatt på Ullersmo, og lettet etter å ha sluppet fri uttalte gisselet at «Jeg unner ikke noen det jeg opplevde i cella, på Ullersmo. Ikke en gang min verste fiende!» Innsatte har sikkert noen fiender. Men vent! Her var det en sykepleier som ble tatt til gissel i ni timer.

Her stopper min jakt på enkeltsitater, og jeg presenterer heller en grafikk over hvordan bruken av uttrykket har utviklet seg:

Arkivanalyse-dekning_over_tid-21.10.2009

Grafen viser at bruken av uttrykket «min verste fiende» tok av like før årtusenskiftet. Det er omtrent samtidig som at Al-Qaida begynte å bli omtalt i norske medier – og vi vet jo alle hva som skjedde 11. september. Kanskje det er dette fiendebildet som har satt fart i bruken av uttrykket… En feilkilde er for øvrig at det er mange flere kilder som er inkludert i Atekst fra rundt årtusenskiftet.

Mitt svar til min egen hypotese må bli at det ikke er mulig å hevde at uttrykket kommer fra filmens verden. Likevel tyder den tidlige bruken på en litterær bruk, og den første bruken var altså fra en regissør og en skuespiller. Det er kanskje derfor grunn til å tro at uttrykket stammer fra et skuespill?

Jeg gjorde søk på uttrykket på engelsk også, men fant ikke noe mer opprinnelsen der.

Tag cloud widget powered by nktagcloud