Romsaken på NRK Dagsrevyen

30 januar 2013 Ingen kommentarer

Categories: Blogg Tags:

Politikere vinker på Twitter

7 april 2011 3 kommentarer

Et av begrepene – eller konseptene – jeg utviklet i masteroppgaven min er at politikere vinker på Twitter. Sensorene til oppgaven likte begrepet, og ettersom flere andre også har trukket fram begrepet som interessant tenkte jeg det kunne være på sin plass å beskrive det nærmere.

De vinker om arrangementer

Jeg fant at politikere vinker om to ting på Twitter. For det første vinker de om arrangementer eller opptredener som de deltar på rundt om i landet. Det kan være et valgarrangement eller et kulturarrangement. Hensikten med slike vink analyserer jeg som at politikere sannsynligvis ønsker at lokalt, fysisk geografisk plasserte folk, skal komme til valgarrangementet – og like viktig at tradisjonelle medier skal komme.

Med tanke på områdeteori dreier det seg altså her om fysiske opptredener som skjer på et bestemt sted. De er et backstage for de fleste som leser vinkemeldingen på Twitter, men et front stage for de fysisk plasserte personene, som oppsøker politikeren på stedet.

De vinker om medieopptredener

For det andre vinker politikere om medieopptredener. Dette vinket skiller seg vesentlig fra det første fordi det her ikke dreier seg om at noen fysisk skal komme og «møte» dem. Medievink handler om at politikeren allerede har oppnådd å få omtale (allerede eller i nær fremtid) i tradisjonelle medier. Slike vink er derfor ikke i like stor grad målrettet mot tradisjonelle medier, men i større grad velgere og egne partikolleger.

Når det gjelder områdeteori er slike opptredener mer flytende fordi alle kan bli vitne til opptredenen så lenge de har et radioapparat, en TV, eller gjerne ofte en datamaskin. Derfor er slike vink i større grad et front stage for hele publikummet mer eller mindre samtidig.

Hva er vinking?

Hvorfor er begrepet om vinking god? Jeg mener det er godt fordi vinking kan ha mange betydninger, men at et fellestrekk er at den som vinker i større eller mindre grad søker oppmerksomhet fra noen andre. Fra masteroppgaven min:

Det å vinke innebærer at en person sender et lite signal, noe som er i tråd med kortformen på Twitter. Å se noen vinke er en handling som kan tolkes på flere ulike måter. En betydning kan være at den som vinker signaliserer geografisk plassering. For eksempel kan en person vinke til bekjente personen får øye på i en folkemengde for å fortelle at «her er jeg», og invitere til at de det vinkes til kan fysisk nærme seg vedkommende som vinker. En annen betydning er at vinking fra for eksempel en turistguide kan signalisere en retning personen beveger seg mot, og at de andre skal følge etter. Jeg mener begrepet også er relevant ved at vinking også bare kan signalisere et ønske om «å bli sett». Et eksempel er fra sportsintervjuer på TV der ungdom som står bak sportshelten som intervjues vinker hjem til familie eller venner. Begrepet kan også vise seg robust som konsept for andre Twitter-brukere enn politiske aktører (Johansen, Glenn Slydal 2011:49).

Analytisk generaliseringsverdi

Funnene i min oppgave kan ikke statistisk generaliseres til et stort utvalg. Likevel har oppgaven min generaliseringsverdi i at en del funn muligens kan overføres analytisk til både andre aktører og andre tidsepoker enn høsten 2009.

Her kommer vinking inn som en slik analytisk generalisering. Når jeg nå tenker fritt og uvitenskapelig, kan man for eksempel hevde at mye kommunikasjon på Facebook er vinking. Folk vinker i forskjellige former for å få oppmerksomhet om eller rundt noe. Det samme gjør bedrifter i sosiale medier. Hvorvidt dette er riktig må eventuelt bekreftes av senere studier.

Hvordan kom jeg på begrepet?

Sitter du og jobber med en masteroppgave akkurat nå og kanskje ønsker å gjøre begrepsutvikling selv vil du kanskje vite hvordan jeg kom på begrepet. Jeg kan derfor «avsløre» min metode.

Begrepsutvikling

Et annet eksempel på en tankerekke der jeg følger et spor og forsøker beskrive funn med noe mer universelt enn fagbegreper fra medievitenskap.

Begrepet om vinkingen ble utviklet ganske sent i skriveperioden. Jeg var ferdig med alle analyser, jeg satt og skrev, og lette etter fellesnevnere i materialet mitt. Jeg ønsket at denne fellesnevneren skulle kunne konseptualiseres som noe forståelig utenfor det materialet og fagfeltet jeg jobbet innen. Jeg ønsket rett og slett å «løfte det» et nivå, på en måte til noe mer universelt for å gi oppgaven verdi.

Begrepet mitt om vinking ble utviklet en av de dagene jeg satt med beina på bordet på lesesalen på IMK og så ut i lufta (da vet dere det, lesesalkolleger). Jeg lot tankene flyte kreativt rundt på alle ideer jeg kom på. Jeg noterte ned stikkord på et ark når jeg kom på konsepter jeg tenkte var relevante. Eller jeg kunne følge en rekke, som i eksempelet til høyre (jeg skjønner heller ikke så veldig mye av arket nå).

Da jeg trodde jeg hadde nok fra tankerekken satt jeg med masse notater på et A4-ark. Da begynte jeg å teste konseptene mot datamaterialet mitt. Dette var ikke noe omfattende testing med tabeller og lignende – jeg prøvde bare å stille meg selv kritiske spørsmål om konseptene på arket passet med mine analytiske funn. Var jeg ikke fornøyd fortsatte jeg tankerekken igjen til jeg hadde nye stikkord å teste.

Jeg husker ikke alle ideene nå, men til slutt tror jeg valget stod mellom vinking og signalflagg. Her tenkte jeg altså signalflagg på sjøen, disse rare oransje trekantene, blant annet. Da ble valget relativt lett. Signalflagg er viktige å få med seg, men har noen andre betydninger og en annen viktighet enn vinking.

Og dermed ble det vinking.

Oppgaven er publisert!

31 mars 2011 3 kommentarer

I går hadde jeg endelig eksaminering av masteroppgaven min om politikeres bruk av sosiale medier. I all beskjedenhet våger jeg å melde at oppgaven ifølge sensorene er referanse-verdig i annen forskning, og at den ble vurdert til toppkarakter =D

Jeg har publisert oppgaven her.

Hvis du vil se kortversjonen kan du se gjennom presentasjonen jeg holdt i forkant av eksamen.

Jeg vil skrive litt mer om spesifikke funn her på bloggen i tiden fremover.

//Glenn

Categories: Blogg Tags: ,

To uker ski-VM!

8 mars 2011 Ingen kommentarer

Fra slutten av februar til begynnelsen av mars var jeg med som frivillig under ski-VM i Oslo. Jeg jobbet i medieseksjonen i den såkalte Sports News Desk. Oppgaven vår var å publisere sportsnyheter fra øvelsene, først og fremst i form av såkalte flash quotes fra mixed zone etter en øvelse.

Det var to intense uker, men veldig moro å få fokus over på noe helt annet etter en lang høst og vinter med oppgaveskriving på Universitetet. Jeg fikk oppleve alt fra tåke i Midtstubakken, heisen opp til Holmenkoll-tårnet, kongelige og statsminister og både skuffede og glade idrettsutøvere.

Stemningen i seg selv var også en opplevelse. Hele byen var preget av verdensmesterskapet, særlig i kollektivtrafikken og sentrum naturligvis.

Jeg er ingen idrettsfantast som sitter benket foran TV-apparatet for å få med alt av verdenscuprenn – eller fotballkamper for den saks skyld. Mesterskap, Olympiske leker og Lillestrøm Sportsklubb ligger likevel hjertet nær. Det har vært fascinerende å se hvor nasjonsbyggende ski-verdensmesterskapet kan være. På langrensstadion sang publikummet «Seier’n er vår», og på Universitetsplasset stemmet titusener av nordmenn i på «Ja, vi elsker».

Noen andre lærdommer er også mulig å trekke med seg av frivillig arbeid i ski-VM. Etter å ha vært nærmere på idrettsutøverne har jeg blitt vant til å høre uttalelser som om «fokus på arbeidsoppgaver», og «ingen setter større press på meg enn det jeg får fra mitt eget hode», og «da jeg legger meg i kveld er jeg ferdig med dagens seier, og begynner å tenke på løypa i neste renn». Det er nok en grunn til at mange idrettsutøvere tar jobber som motivasjonsforedragsholdere etter at de har lagt opp.

Det har også vært morsomt å være en del av et bredt sammensatt team med forskjellige arbeidsoppgaver. Noe av det morsomste jeg vet med å jobbe som frivillig er å bli kjent med nye mennesker, noe ski-VM bekrefter nok en gang.

Categories: Blogg Tags: , ,

Mikrokjendis-strategier på Twitter

22 februar 2011 Ingen kommentarer

Jeg publiserte i går en kommentar på en sak på NRKbeta om at Lady Gaga kvitret at hun likte en tiårings coververlåt på Youtube. Ettersom min kommentar var mer enn bare kort tekst gjenpubliserer jeg den her som «logg»:

1. Det er mye som tyder på at artister handler slik i sosiale medier nettopp for å øke markedsverdien sin. Såkalt dialog mellom artister/kjendiser og publikummet i sosiale medier er en teknikk som er kjent blant mikrokjendiser, som Youtube-baben iJustine.

En amerikansk undersøkelse av kjendisers bruk av Twitter identifiserer flere ulike strategier (Marwick & Boyd 2010). Det Lady Gaga gjør her er på mange måter en publikumsanerkjennelse og vedlikeholdelse av fanmassen. Ved å anerkjenne en coverlåt på Youtube forteller “Lady Gaga” at hun setter pris på fansen og at hun følger med på det fansen foretar seg. Samtidig gir hun et håp om at andre talentfulle, men “vanlige” mennesker kan oppdages av henne. Twitter-kontoen hennes blir også mer interessant å følge. Det er vel liten tvil om at alt dette styrker båndene til fansen. Saken med Maria skaper dessuten publisitet i mer etablerte medier. I sum har nok de 77 tegnene vært effektive for å tjene noen ekstra dollar og nå ut til flere mennesker.

Jeg skriver “Lady Gaga” fordi man aldri helt kan vite om det er artisten selv eller noen i hennes management-apparat som publiserer meldingene. Journalisten Cohen (2009) har kalt slik kvitring av “nærstående” for spøkelseskvitring.

2. Jeg vil samtidig svare Hofseth om publisering av cover-låter. Jeg er ingen jurist, men har også gjort litt research. Youtube er et gråsoneområde fordi coverlåter på Youtube ikke passer tydelig verken i kategorien for såkalte mekaniske eller synkroniserte lisenser for videreformidling av åndsverk.

Youtube har helt klart en interesse av å skyve ansvaret over på de som laster opp videoene (gjennom Youtubes retningslinjer). Rettighetshaverne har derimot en klar interesse av å holde Youtube ansvarlig for å få utbetalt en stor sum penger i stedet for tusenvis av småsummer. Så langt jeg har bragt på det rene har rettighetsorganisasjonen BMI frontet den sistnevnte linjen. Inntil ansvaret på området avklares virker det som at praksisen er at videoer stilltiende aksepteres, men at Youtube fjerner videoer dersom de får klage fra rettighetshaver(e). Men husk at plateindustrien ikke nødvendigvis er en part i dette – det er låtskriver(e) som er rettighetshaver(e).

Tag cloud widget powered by nktagcloud